hundetukt
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
litterært
streng tukt eller dressur (som når man oppdrar en hund)
SITAT
-
hun [An-Magritt] ble visst nødt til å bruke hundetukt