Det Norske Akademis Ordbok

vimsete

vimsete 
adjektiv
BØYNINGvimsete
UTTALE[vi`msətə]Uttale-veiledning
VARIANTvimset
ETYMOLOGI
avledet av vims eller vimse med suffikset -ete
BETYDNING OG BRUK
1 
om person
 som mangler evne eller lyst til å samle seg om noe bestemt
; som farer, vimser hit og dit
; adspredt
SITATER
  • [han var] vimset og lite optat av sin skjebne
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 59 1917)
  • [en] vimsete og nokså tungnem småpike
     (Finn Havrevold Skredet 138 1949)
  • urolig og vimsete som en hund når den søker etter spor
     (Hans Børli Smykket fra slagmarken 8 1992)
  • hun var vimsete, en slumse
     (Vigdis Hjorth Hva er det med mor 89 2000)
  • fyren virket jo i utgangspunktet noe vimsete og influert av et eller annet [rusmiddel]
     (Halvard Foynes Det begynneraktige ved mennesket LBK 2001)
  • jeg må ha rotet [foldekniven] bort, jeg er så vimsete av meg
     (Per Knutsen Frøken Markussens reise 80 2004)
  • det hadde ikke vært noe vimsete over nølingen hennes
     (Ingvar Ambjørnsen Elling. Samlebind 27)
2 
om adferd, handling e.l.
 som skyldes, vitner om vimsete egenskaper
SITATER
  • gjøre vimsete hopp opp i lufta
     (Dagbladet 1952/86/3/4)
  • fru Collen føk vimsete omkring
     (Dag Solstad Irr! Grønt! 74 1969)
  • fuglen … fløy vimsete fra grein til grein
     (Odd Klippenvåg Ljublju LBK 2011)