forsvoren adjektiv BØYNINGforsvorent, forsvorne nøytrum forsvorent flertall forsvorne UTTALE[fårsvo:´rən] ETYMOLOGI foreldet perfektum partisipp av forsverge BETYDNING OG BRUK 1 i (eldre, sterkt) adjektivisk perfektum partisipp, nå sjelden forsvoren mensvoren ; som har sverget falsk ed | jf. forsoren SITAT jeg er forsvoren, som en hund, hvis ej … (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 158) 2 nå sjelden, om ed falsk SITAT en forsvoren eed (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 237)
