Det Norske Akademis Ordbok

avrette

avrette 
verb
BØYNINGavretting, avretning, i denne betydningen også avrettelse
ETYMOLOGI
etter tysk abrichten, sammensatt av ab 'av, fra, bort, ned' og richten 'rette'; se også avrettelse
BETYDNING OG BRUK
1 
håndverk, bygg og anlegg
 gjøre rett og jevn, f.eks. planslipe eller planhøvle
EKSEMPLER
  • avrette noe i en dreiebenk
  • avrette en mur
SITAT
  • angitt tykkelse gjelder ferdig utlagt og avrettet vekstlag
     (Naturgressboka 11 2002)
     | jf. vekstlag
2 
lære opp
; dressere (et dyr) (særlig til kunststykker)
EKSEMPEL
  • avrette en hund
SITATER
  • kultiverte puddelhvalpe, som gøglerne afretter til at gøre de allerutroligste kunststykker
     (Henrik Ibsen En folkefiende 162 1882)
  • [han ville] lære at avrette fuglene til jagt
     (Sigrid Undset Kransen 15 1920)
  • [falken] hadde vært vrien å avrette, og fremdeles kunne den være egensindig og vanskelig
     (Erik Fosnes Hansen Falketårnet (1991) 14)
3 
sjelden
 henrette
SITATER
  • afrette en synder
     (Hans Aanrud Fortællinger I 15 1923)
  • be for den dømte før, under og etter avrettingen
     (Hilde Diesen Hanna Winsnes 330 2000)