Det Norske Akademis Ordbok

hundse

hundse 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLhundset, hundset, hundsing
preteritum
hundset
perfektum partisipp
hundset
verbalsubstantiv
hundsing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hu`nsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk hunzen, til Hund 'hund', grunnbetydning 'behandle som en hund'
BETYDNING OG BRUK
behandle (noen) på en hensynsløs eller foraktelig måte
SITATER
  • han [hadde] ladet sig hundse
     (Jonas Lie Gaa paa! 129 1882)
  • [han] bleiv hundset bort
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 128 1929)
  • det var tonen ombord å hundse Augustus, han innbød til det
     (Max Mauser En hai følger båten 43 1939)
  • en hundset og lydig, ømhetslengtende hund
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 147 1985)
  • jeg er hundset og banket og vraket og slått
     (Ole Paus Pauspoeten 259 2020)
     | i visen «Hva skal man gjøre med mennesker som meg»