Det Norske Akademis Ordbok

pote

pote 
substantiv
BØYNINGen; poten, poter
UTTALE[po:`tə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk pot, pote, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
lodden dyrelabb med klør
EKSEMPLER
  • en hund med hvite poter
  • katten slikket potene sine
SITATER
  • katten lå i en stol nå, og hun hadde gjemt det mystiske vesle hodet sitt i potene så bare ørene var synlige
     (Elin Brodin Farvel, Babylon 151 1998)
  • [stortingsmannen] skal bli hjemme, suge pent på poten
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 166)
     | jf. suge på labben