Det Norske Akademis Ordbok

feinschmecker

feinschmecker 
substantiv
BØYNINGen; feinschmeckeren, feinschmeckere
UTTALE[fai´nʃmekər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Feinschmecker
BETYDNING OG BRUK
kresen kjenner av noe (særlig mat og vin)
; skjønner
 | jf. gourmet
SITATER
  • du vet, min Johannes, at jeg er et stykke af en sybarit. En feinschmecker
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 38 1886)
  • Lorentz er en feinschmecker, en ungdom, en hund efter glæder!
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 62 1923)
  • den juridiske feinschmeckers glede over subtil formalprosedyre
     (Dagbladet 1931/266/7/3)
  • [tobakkologen] har ikke bare å tenke på feinschmeckerne, men på den menige mann
     (Øvre Richter Frich Boken om tobakk 85 1934)
  • til sigarrøyking hører også enkelte etiketteregler som feinschmeckere setter sin ære i å følge
     (Erik Lundesgaard Skikk og bruk LBK 2005)