Det Norske Akademis Ordbok

krabbe

Likt stavede oppslagsord
krabbe 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkrabbet, krabbet, krabbing
preteritum
krabbet
perfektum partisipp
krabbet
verbalsubstantiv
krabbing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kra`b:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
grunnbetydning trolig 'skrape, krasse'; jf. nedertysk, nederlandsk krabben; beslektet med krafse, kravle, grabbe
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
dialektalt
 gripe om seg med hendene
; krafse
; gramse
1.1 
bygningsfag
 forme vinduslisten på baksiden etter panelet slik at ikke regn eller vind trenger inn bak den
2 
krype (på hender og føtter)
; kravle
2.1 
gå usikkert, ustøtt (og langsomt)
; kravle
; stavre
2.2 
gå, bevege seg langsomt og slepende
; kreke seg
2.3 
overført, om stort kjøretøy
 bevege seg langsomt og møysommelig på grunn av tung vekt
1 
dialektalt
 gripe om seg med hendene
; krafse
; gramse
EKSEMPEL
  • krabbe til seg
SITAT
1.1 
bygningsfag
 forme vinduslisten på baksiden etter panelet slik at ikke regn eller vind trenger inn bak den
2 
krype (på hender og føtter)
; kravle
EKSEMPLER
  • det lille barnet har begynt å krabbe
  • han krabber på alle fire
  • krabbe gjennom et åpent vindu
SITATER
  • folk si’r at De er ræd for at krabbe omkring – så’n oppe på stilladserne
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 200 1892)
  • [lille Liv] krabber, ja kan hænde går lidt
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 295 1897)
  • [han] krabbede i sækken igjen
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 171 1903)
     | krabbet ned i soveposen
  • hun krabbet alene nedover hovedtrappen, mens hun holdt sig fast [i rekkverket]
     (Peter Egge Inde i Fjordene 93 1920)
  • han krabbet opp i køya
     (Arild Nyquist Giacomettis forunderlige reise 85 1988)
  • Mary krabbet først ut av vraket, skjelven, men i god behold
     (Mari Osmundsen Sju sannferdige fortellinger 52 1995)
  • [jeg] prøvde å reise meg, men ble svimmel av mørket, krabbet på verkende knær langs veggen
     (Elisabeth Eide Utviklingens hjul 160 1997)
  • jeg tenkte det ville virke merkelig om jeg kom krabbende fram under skrivebordet
     (Bjørn Esben Almaas Katzenjammer 132 2003)
  • å ha krabbet inn gjennom et kjellervindu
     (Bjørn Bottolvs Granaten LBK 2009)
UTTRYKK
krabbe til køys
muntlig
 gå og legge seg
  • på tide å krabbe til køys!
  • [de] krabbet til køis
     (Gabriel Scott Fant 102 1928)
2.1 
gå usikkert, ustøtt (og langsomt)
; kravle
; stavre
SITAT
2.2 
gå, bevege seg langsomt og slepende
; kreke seg
SITATER
  • [vi] kom krabbende udover til leiren
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 294 1903)
  • jf.
     
    kroket ener krabbet ut i sivet
     (Olaf Bull Nye digte 84 1913)
  • nu er hunden krabbet op i den grånende alderen
     (Carl Vestaberg Rev 102 1929)
  • overført
     
    bebyggelsen hadde krabbet helt inn til foten av fjellet
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Ayatollah highway 81 2002)
  • overført
     
    vikene hadde krabbet godt oppover den svette pannen hans
     (Eystein Hanssen Triangel 357 2012)
2.3 
overført, om stort kjøretøy
 bevege seg langsomt og møysommelig på grunn av tung vekt
 | jf. krabbefelt, krabbegir
SITATER
  • for ikke å snakke om bussen, Gressbanen Ring, som hver halve time krabbet oppover bakken
     (Karin Bang Av bokormenes liv 60 1985)
  • da toget begynte å krabbe oppover mot Dovre, ba han om lov til å gå på toalettet
     (Wanda Heger Hver mandag foran porten (1995) 58)
  • [vogntoget] krabber over brua
     (Ole Paus Pauspoeten 197 2020)
     | i visen «Vogntog over Drammen»
  • når tunge lastebiler krabber seg oppover i 70-sonen, er det mange som tråkker inn gassen og vil forbi
     (Østlandets Blad 13.05.2024/8)
     | jf. seg