voffe verb BØYNINGvoffet, voffet, voffing preteritum voffet perfektum partisipp voffet verbalsubstantiv voffing UTTALE[vå`f:ə] ETYMOLOGI avledet av voff BETYDNING OG BRUK barnespråk gjø SITATER [ulven] voffet som en hund (Riksmaalsbladet 1926/8/5/1) [valpen] reiste bust og voffet fryktelig (Morgenbladet 1934/89/6/6)
