Det Norske Akademis Ordbok

hare

hare 
substantiv
BØYNINGen; haren, harer
UTTALE[ha:`rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt heri, beslektet med hǫss 'grå'
BETYDNING OG BRUK
1 
dyr i harefamilien med lange ører, lange, kraftige bakben, gråbrun sommerpels og hvit vinterpels
; nordhare
 | vitenskapelig navn Lepus timidus
SITATER
  • [de] sætter efter mig, – prøver på at kværke mig, som hunden kværker haren
     (Henrik Ibsen En folkefiende 210 1882)
  • et skrik, et dunk i gulvet, og vi sprang som harer
     (Aksel Sandemose En flyktning krysser sitt spor 207 1933)
  • de døde harene hang ofte stivfrosne i snaren når de kom om morgenen
     (Simen Skjønsberg Bak lov og slå 21 1970)
  • dialektalt
     
    haran hadde tråkket færre dansegulv i vårrusen
     (Reidar Holtvedt Fra Nordmarka og Krokskogen 108 1972)
  • mange av dere er redde som harer
     (Karsten Alnæs Veps 104 1975)
  • spor etter hare var det nesten alle steder. En rev hadde også lusket over snøen
     (Atle Næss Østre linje 54 1994)
  • jeg står med strittende sanser, jeg prøver å se som en ugle, lytte som en hare og snuse som en hund
     (Tove Nilsen G for Georg 174 1997)
  • etter en runde rundt hytta kommer Adam meg i møte med en ihjelskutt hare
     (Astrid Nordang Eva Dunkel LBK 2012)
  • harens spor var ikke til å ta feil av
     (Torbjørn Ekelund Stiens historie 108 2018)
UTTRYKK
mange hunder er harens død
ordtak
 de mange kan lett gjøre det av med den ene
ingen vet hvor haren hopper (sa mannen, han satte snaren på taket)
ordtak
 ingen vet hva som kan hende
1.1 
kjøtt, stek av hare
EKSEMPEL
  • ha hare til middag
SITAT
  • det var hare de spiste, det kunne han lukte
     (Vibeke Løkkeberg Purpur LBK 2002)
UTTRYKK
forloren hare
se forloren
2 
om eldre forhold
 skurhare
UTTRYKK
jage haren
 (egentlig jage haren over til naboen (dvs. bli ferdig med slåtten før ham))
1 
skjære det siste kornneket
  • jf.
     
    «nå fløi haren», skulde man si når man hadde bundet siste kornbåndet
     (Ruth Hult Østfoldminne 78 1937)
2 
slå det siste av engen
3 
idrett
 løper som (i første del av et lengre løp) skal sørge for at det holdes rask fart
; fartsholder
SITATER
  • de fleste mellomdistanse-løpere som setter rekord får hjelp av en såkalt «hare»
     (Arbeiderbladet 19.08.1950/15)
  • [nordmannen] var med som hare, uten at en eneste en av de utenlandske løperne gadd å henge med
     (Drammens Tidende 01.07.1985/19)
  • jeg er haren i heatet. Jeg skal dra opp tempoet
     (Harald Rosenløw Eeg Løp hare løp LBK 2008)
  • harene ble dirigert av [maratonløper] Kipchoges assistent fra sykkel. De lå til en hver tid i en slags vifteformasjon, med fem fartholdere foran Kipchoge – og to bak
     (vg.no 12.10.2019)