Det Norske Akademis Ordbok

længsel

73 treff

  • dådlyst

    substantiv dådstrang ...
  • norrønastamme

    substantiv norrøn, norsk stamme ...
  • havnløs

    adjektiv havneløs ...
  • innranke

    verb innflette ...
  • lengsel

    substantiv det å lengte (etter noe), jf. hjemlengsel, dødslengsel, frihetslengsel, noe man lengter etter ...
  • himmelelskov

    substantiv himmelsk elskov ...
  • vanmektig

    adjektiv maktesløs ...
  • bajasfjes

    substantiv komikerfjes ...
  • garvesur

    adjektiv som inneholder garvesyre ...
  • blomsterkalk

    substantiv blomsterbeger ...
  • reisesyk

    adjektiv som lider av reisesyke, syk etter å reise, som har reisefeber ...
  • utlegd

    adjektiv fredløs, ført, drevet vekk, skilt (fra) ...
  • vrinsken

    substantiv vrinsking ...
  • barndomsspråk

    substantiv språk som snakkes i barndommen ...
  • åndeliv

    substantiv liv som ånd, åndelig liv jf. ånd ...
  • forrinne

    verb rinne, løpe vekk ...
  • livsinteresse

    substantiv interesse som er knyttet til, avgjørende for ens liv eller eksistens, interesse som fyller ens liv ...
  • sugende

    adjektiv sterk, uimotståelig ...
  • tilbaketrenge

    verb trenge, trykke tilbake, trenge, holde tilbake jf. tilbakeholde ...
  • vidunderverden

    substantiv vidunderlig vakker verden jf. fantasiverden ...
  • stekke

    verb klippe kortere, hemme ...
  • ættegård

    substantiv gård som er nedarvet i en ætt, slekt ...
  • saliggjørende

    adjektiv som gir, bringer frelse, som gir lykkefølelsesom (alene) er riktig, fører til målet ...
  • gjenspeile

    verb gi (speil)bilde av, fremtre som speilbilde ...
  • hjertesmerte

    substantiv (fysisk) smerte i hjerteregionen, (sjelelig) smerte jf. hjerte ...
  • uredig

    adjektiv som er vanskelig eller umulig å ordne, løse, greie opp e.l., som er (kommet) i uorden, kronglete forvirret og uklar ...
  • avmektig

    adjektiv kraftløs, besvimt, maktesløs ...
  • påkomme

    verb komme på, komme over (noen) ...
  • fortolke

    verb forklare, tyde, utlegge (meningen av noe som er uklart eller mindre forståelig), gi uttrykk for ...
  • unevnt

    adjektiv som ikke er eller blir nevnt eller uttalt, som ikke nevnes ved navn som ikke finner uttrykk i ord, ikke omtalt ...
  • uutslukkelig

    adjektiv som ikke kan slukkes ut, som ikke lar seg dempe eller stagge ...
  • trollbinde

    verb binde fast til et sted ved trolldom, jf. heksebinde, fengsle jf. fjetre, fasttrylle ...
  • utstrømme

    verb være i sterk bevegelse ut, frem, la flomme, strømme ut, frem ...
  • beve

    verb skjelve (svakt) ...
  • hige

    verb strebe (etter noe(n)), hige etter/motstrebende ...
  • oase

    substantiv fruktbart, vannrikt sted, område i ørken, sted hvor man kan finne hvile og innta forfriskninger ...
  • halvvei

    substantiv på halvveien, møte noen på halvveien ...
  • besitte

    verb sitte inne med ...
  • billedspråk

    substantiv språk, tale eller stil preget av (dikteriske) bilder, uttrykk for tanker, følelser gjennom synlige ting, jf. tonespråk, uttrykksform, billedskrift ...
  • lamme

    verb gjøre (særlig muskel, kroppsdel) lam, frata evnen til å røre seg, handle eller tenkeforårsake (plutselig) stans i (virksomhet e.l.) ...
  • asyl

    substantiv trygt, fredet sted, jf. kirkeasyl, oppholdstillatelse med sikkerhet mot utlevering som stat gir politisk flyktning fra annen stat, anstalt eller sykehus for personer med alvorlig si...
  • vemod

    substantiv følelse av (mild, resignert) sorg eller sentimental lengsel, sinnsstemning, følelse av vemod slik den avspeiler seg i ansiktsuttrykk, blikk e.l. som fremkaller vemod ...
  • fengsel

    substantiv det å bli holdt innesperret ved en straffeanstalt for en viss periode som straff for forbrytelse, lokale, bygning, institusjon hvor personer holdes innesperret etter å ha...
  • bitt

    substantiv det å bite, det at fisk biter på kroken, det å skjære det at insekt biter, sår eller arr etter at noe(n) har bitt måte som over- og undertennene st...
  • vide

    verb vide plass, vide utbli vid(ere), mer åpen, bli vid(ere) ...
  • forsone

    verb utsone, formilde, forlike, forlike seg bringe overensstemmelse mellom uoverensstemmelser, motsigelser ...
  • lue

    substantiv (sterk) flamme, skinn som minner om ild, flamme(r), varm, inderlig følelse ...
  • dempe

    verb få (uro, sinnsbevegelse e.l.) til å stanse, opphøre, kue gjøre (uro, sinnsbevegelse e.l.) mindre, gjøre (særlig lyd, lys eller farge) svakere i...
  • krympe

    verb bli mindre, trekke seg sammen gjøre mindre, få (tøy, stoff) til å trekke seg sammen (i vask), få (støpegods) til å trekke seg sammen ved a...
  • sukke

    verb trekke pusten dypt inn og slippe den langsomt og hørbart ut igjen (oftest som uttrykk for tretthet, bekymring, lengsel, eller for lettelse, tilfredshet), utbryte, si med et dyp...
  • herje

    verb fare frem med plyndring eller ødeleggelser (mot), skape ødeleggelser, (stadig og sterkt) pine og plage, synlig medtatt, svekket oppføre seg voldsomt og utø...
  • skjelve

    verb være i krampaktig, dirrende bevegelse (på grunn av kulde, skrekk eller annen sterk sinnsbevegelse), være redd, nervøs, sitrende bevege seg i bølger ell...
  • sug

    substantiv det å suge, særlig om den enkelte gang, drag (av pipe, sigarett e.l.), sugende, dragende bevegelse, det å suge, trekke til seg (noe eller noen), kraft sterk, sugende...
  • tære

    verb sette til livs som føde, bruke opp, få til å svinne inn eller ødelegges ved oppløsning, forvitring, kjemisk reaksjon e.l., (langsomt, umerkelig) av...
  • tross

    substantiv fiendskap, ukuet, hardnakket holdning eller handlemåte, især overfor overmakt eller overmektig motstander ...
  • vag

    adjektiv utydelig, ubestemmelig eller uklar ...
  • stille

    verb stanse, få til å stilne, legge seg, stagge, dempe (nød, mangel e.l.) stilne, holde seg i ro, ikke bevege seg i luften, liste seg sakte, liste seg, rykke forsikti...
  • ydmyk

    adjektiv som (i væremåte, handling, opptreden) har, tilkjennegir små tanker om seg selv, som er from og saktmodig og lydig underordner seg Guds vilje ofte motsatt hovmodig, s...
  • grense

    substantiv (markert, oppmerket) linje som skiller et (land)område (en jordeiendom, et administrativt distrikt, et land e.l.) fra et tilstøtende område, (land)område, s...
  • fange

    verb få i sin vold og berøve friheten, gripe (i å gjøre eller si noe kritikkverdig e.l.) få tak i (og stanse, holde), binde eller beslå løst e...
  • takt

    substantiv enhet (i noteskrift avgrenset med to loddrette streker) med en bestemt grunnrytme, især ett tungt og ett eller flere lette slag (taktdeler), taktart, rytme i vers, som kan beskr...
  • bryst

    substantiv kvinnes melkekjertel med omsluttende fett, forside av kropp, mellom hals og mage, kjøtt fra bryst hos dyr, lunger, hjerte (som sete for følelser og stemninger) jf. brin...
  • tom

    adjektiv som ikke inneholder noe, som kommer fra et uutfylt indre, som mangler noe, som ikke er tildekket motsatt full, jf. tanketom, folketom, laksetom; jf. løs, som er uten vilje, in...
  • lyve

    verb bevisst snakke usant, bevisst, vanemessig leve i løgn, illusjon, foregi være usann, uriktig ...
  • bunn

    substantiv nederste, avsluttende del som utgjør underside, flat kake av (stekt) deig som er nederste del av kake, pai e.l., nederste, laveste, avsluttende del (av fordypning, beholder, ra...
  • vinge

    substantiv hver av de to fjærdekkede forlemmer hos fugl, som regel brukt som flyveredskap, noe som har vingelignende form, vinge fra fugl, preparert og brukt til pynt på damehatt, hv...
  • hen

    adverb bort (til, i retning mot), dit bort, ut av syne, ...
  • åpne

    verb bevege (noe) fra en stilling hvor det danner et lukke, til en stilling som gjør passasje, tilgjengelighet mulig, jf. åpen, fjerne dekke, stengsel på, over åp...
  • all

    determinativ (kvantor); tradisjonelt: adjektiv og pronomen i fullt omfang, uten at noe mangler, (den) hele, høy grad av, hvilken som helst, samtlige ting eller forhold, det eneste jf. allting, så mye som, samtlige, samtlige me...
  • å

    subjunksjon; tradisjonelt: infinitivsmerke stilt umiddelbart foran infinitiv, ved to eller flere sideordnede infinitiver vanligvis stilt bare foran den første; også skilt fra infinitiv med et adverbialt uttrykk (...
  • en

    determinativ (kvantor) (tradisjonelt: tallord og ubestemt artikkel), pronomen (ubestemt) hvilken som helst, enhver (av den art eller gruppe som substantivet betegner) jf. cirka, omtrent ...
  • verden

    substantiv det levende på jorden, særlig menneskeheten, menneskesamfunnet, med tanke på dets fortløpende, skiftende liv, dets utvikling eller forandring, det levende p&a...
  • for

    preposisjon, adverb, konjunksjon foran, i forhold til, i forhold til, i en grad som overstiger det normale, passende eller rimelige jf. ti og fordi ...

Viser treff 1 til 73 av 73 totalt