Det Norske Akademis Ordbok

uredig

uredig 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter svensk oredig; jf. urede, prefikset u- og suffikset -ig
BETYDNING OG BRUK
1 
om hår, nøste e.l.
 som er vanskelig eller umulig å ordne, løse, greie opp e.l.
; flokete
SITATER
  • den uredige lug
     (Jonas Lie Gaa paa! 18 1882)
  • det kan sannelig ikke ha vært lettvint å greie op i denne uredige floke
     (Tidens Tegn 1930/294/6/4)
1.1 
sjelden
 som er (kommet) i uorden
SITAT
1.2 
kronglete
; ufremkommelig
SITAT
  • terrænet [var] uredigt at fare i
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 443 1903)
2 
om person eller om tanke, følelse
 forvirret og uklar
SITATER