påkomme
verb
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
litterært, nå mest i adjektivisk presens
partisipp, i faste uttrykk
; inntreffe (plutselig, overraskende)
UTTRYKK
i påkommende tilfelle
tilfelle noe uventet skulle skje
-
i paakommende tilfælde
-
en teori som i påkommende tilfeller kan fremstille den enkeltes egenvilje som uttrykk for allmennviljen
påkommende plass/sted/lengde/bredde
sjøfart
punkt som fartøy skal seile til eller som det etter bestikket har nådd
| til forskjell fra avfarende plass/sted/lengde/bredde
2
litterært, om følelse eller tanke
komme over (noen)
; plutselig slå ned i (noen)
; plutselig gripe (noen)
; gripe
; beta
EKSEMPEL
-
det påkom henne en uro over situasjonen
SITATER
-
ængstelse, der paakommer hende i ensomheden
-
en vildhed påkom Tore
-
[et år] paakom der den gamle prokurator en længsel efter Nordens tandre skjønhed