vinge
substantiv
UTTALE[vi`ŋ:ə]
VARIANTving
ETYMOLOGI
dansk form vinge (eldre dansk form også ving), av gammeldansk wingæ, tilsvarer norrønt vængr, i denne betydningen fra engelsk wing; jf. ving
BETYDNING OG BRUK
1
zoologi
hver av de to fjærdekkede forlemmer hos fugl, som regel
brukt som flyveredskap
| jf. skjærevinge og ørnevinge
EKSEMPEL
-
slå, flakse med vingene
SITATER
-
hvor ofte ville jeg ikke samle barna dine som en høne samler kyllingene under vingene sine(Matt 23,37)
-
liig Norriges ørne med vidtslagne vinger det [Stortinget] dække vort Norriges frihed
-
[se] af den rødmende ving en dompap reise sit hoved
-
fugl med løftet ving paa klippetop
-
en susende vinge
-
[villanden] hænger lidt med den ene vingen
-
i sammenligningover ørknens gule slette fløj vi som på vinger lette
-
orren [gjemte] i vele og ving sit hode
-
[ternene] spilte op vingerne og slog myge blændende buer gjennem luften
-
ørnens spilte vinge
-
i sammenligningla flagget slå som en vinge
-
svalerne laa lavt paa vingen| under sin glidende, seilende flukt
-
en fugl på taket slår ut med vingene og letter(Marit Opeide Øyeblikk av øst LBK 2008)
-
skyene tårnet opp i horisonten og gjøken sov under sin egen vinge(Sunniva Lye Axelsen Følge meg alle mine dager LBK 2011)
-
overførtverdenssituasjonen tillater ingen NATO-land å hvile på vingene(Morgenbladet 1955/4/3/2)| ta pause i opprustningen
UTTRYKK
ta til vingene
| ta vingen fatt
om fugl
fly opp
-
duene flaksa forvillet og kurte seg lengst ned i takrennene, holdt fjæra for ørene og tok ikke til vingene før det begynte å lukte svidd
tre (i) vingen for
dialektalt
gjøre haneben til
; kurtisere
-
det var hanene [dvs. de mannlige gjestene] som trådte litt i vingen for fru Kari
1.1
noe som har vingelignende form
SITATER
-
traktorene drar plogen etter seg så en vinge av jord velter opp(Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 108 2010)
-
akkurat der hvor den grønne, salte sjøen ble pløyet i to høye vinger
1.3
zoologi
hver av to eller fire parvis stilte flyveredskaper hos
insekter
| jf. dekkvinge
SITATER
-
skarlagnet paa en flues vinger i livsfro flugt min blodstrøm bringer
-
en levende fryvil slaar ut sine livstørste vinger
-
en flue med glinsende vinger gikk over rapporten fra patologen(Unni Lindell Mørkemannen LBK 2008)
-
insektarter som er i slekt, har gjerne lignende åremønster, så vingene er ofte det første ekspertene ser på for å finne ut hva slags insekt de har med å gjøre(Andreas Tjernshaugen Insektene i hagen 30 2023)
1.4
zoologi
flyveredskap hos flaggermus, dannet av en hudfold mellom
for- og baklemmene
| jf. skinnvinge
SITAT
-
flaggermusen mot nat paa svarte vinger
1.5
bibelspråk, mytologi
lignende stort redskap til å fly med som man tenker seg
at f.eks. en engel eller en avdøds sjel er utstyrt med
| jf. englevinge, sjelevinge
SITATER
-
hver av dem [serafene] hadde seks vinger(Jes 6,2)
-
alt engelens ving fra hans [Jesu] visnende haand, straalfjedret, med morgenens kraft, sig spænder
-
overført[Hans Gude] er kommen lyset for nær og har brændt sine vinger
-
hæv dig sjæl, paa frigjort vinge
-
kasserersken tilhørte den elskelige mennesketypen som bare ved en feiltagelse mangler vinger| som minner om en engel
-
da Ikaros var fange i labyrinten gav hans far, den vise Dædalos, ham vinger så han kunne fly
-
jeg syns nok at en engel burde ha vinger og hvit skjorte(Line Baugstø Kvinnen i den lille gondolen LBK 2002)
-
Djevelen hadde vinger og bukkehorn, og ett enkelt tvunnet horn midt i pannen(Anne B. Ragde Berlinerpoplene LBK 2004)
2
overført
middel til å heve seg, løfte seg opp over det materielle,
hverdagslige som man er bundet eller hemmet av, til høyere åndelig
flukt, friere utfoldelse av krefter, fantasi e.l.
| jf. drømmevinge, tankevinge
EKSEMPEL
-
få luft under vingene
SITATER
-
du bolde thrønder med de norske sæder, hvor har du vingerne, hvormed du flyver
-
han er nu anden gang kommet lyset for nær – førstegang sved han sine vinger dygtigt, dennegang tabte han dem aldeles
-
min vinge er stækket
-
vilde du [fuglen] bare bringe længsel, men ingen vinge
-
her havde hendes første længsler faaet vinger
-
[det] lysnet rundt samboerne, de fikk luft under vingene og Anne begynte å slappe av og kose seg igjen(Siri Spillum Bryt mønstre LBK 2010)
2.1
middel til å bevege seg, fare hurtig(ere) frem (i en bestemt
retning, mot et mål e.l.)
SITATER
-
han flyver, som var han rygtets vinge, videnom
-
jeg [en perser] kan fæste vinger ved dine krigsfolks ankler
-
det er fordærvelsens vinger de vil hæfte til dine skuldre
-
Burns’ mystiske telegram hadde … git ham vinger
-
rektors beslutninger har gått på telegrafens vinger til København(VG 1952/121/10/3)
-
man får jo ingen glede ut av et galehusopphold allikevel, før man har løftet vingene for godt, og definitivt forlatt forstandens verden(Jens Bjørneboe Brev i utvalg 248)
2.2
overført, om vindens støtvise og susende
bevegelser i luften
SITATER
-
[Gud] gjør skyer til sin vogn og farer fram på vindens vinger(Sal 104,3)
-
vinden flagrede med matte vinger mod ruden
-
med lukte vinger hvilte høstens vind
2.3
overført
noe som brer seg, senker seg, ligger som dekke, skjul,
vern e.l. over noe(n)
EKSEMPEL
-
ta noen under sine vinger
SITATER
-
måtte du få fullt vederlag fra Herren, Israels Gud, når du nå er kommet for å søke ly under hans vinger(Rut 2,12)
-
frihedens vinge sig over Norge mon svinge og udryste held over dal, over fjeld, over frifødte æt!(Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 3)
-
under stormens vinterlige vinge er du [Norges bringe] hærdet til din jettedyst
-
[det var som] hun selv laa stængt ut fra ly og de vinger, der hadde varmet hende
-
han tok meg under sine vinger da jeg så og si kom krabbende(Elin Rise Luremus LBK 2011)
3
botanikk
utvidelse av (vedheng på) skall av nøttefrukt (f.eks.
av lønn eller alm) eller på frø (f.eks. av gran) (som gjør at frukten
eller frøet kan spres av vinden)
| jf. vingefrukt
3.2
sidestilt beger- eller kronblad i blomst, især hos blomster
i erteblomstfamilien
4
brukt om gjenstander som minner om fuglevinge
4.2
hver av de (roterende) skovler, blad på møllehjul, vifte, propell e.l.
| jf. propellvinge
SITAT
-
en vindkvern med seks vinger(Morgenbladet 1940/204/1/3)
4.3
(styrbar, regulerbar) karm eller skovl som kan monteres
bakerst på høyre side av snøplog, brukt for å få kastet snøen godt
over brøytekanten
4.4
i sammensetningen rokkevinge
4.5
lite, utstående håndgrep, håndtak øverst på vingemutter
eller vingeskrue
4.6
ytterste avsmalnende skarpe del (egg) på klinge av sverd,
dolk
5
brukt om kroppsdel som minner om fuglevinge
SITATER
-
skjæv opstopper-næse med store vinger
-
[hun hadde] en fin næse hvis vinger let dirrede
5.1
brystfinne hos skate
6
brukt om del av klesplagg eller hår som minner
om fuglevinge
SITATER
-
den sorte [kjolen] med vinger på skuldrene
-
[hun har] håret opp i lette vinger ved tinningene
7
fløy, utbygg, tilbygg
på større hus
8
typografi
fin tverrstrek i antikvaskrift
9
flyvning
hver av de to (nå sjelden fire) bæreflatene på fly
SITATER
-
[flyet] fikk luft under vingene og bestemte seg for sightseeing over byen på egen hånd
-
mekanikeren tok verktøykassen under armen, krabbet ut på vingen … hvor han satte seg overskrevs med ryggen i fartsretningen
UTTRYKK
gå/komme på vingene
begynne å fly
; ta av fra bakken
være på vingene
være i luften
; fly
-
«Southern Cross» paa vingerne(Morgenbladet 1930/194/1/3)
-
Miss Grayson er atter på vingene(Morgenbladet 1927/397/1/5)
-
norske fly er på vingen
-
alt i alt var 2500 fly på vingene(Norges Handels- og Sjøfartstidende 1954/302/4/6)| i trafikken over Nord-Atlanteren
-
overførthvor lenge er det siden du var på vingene sist?| på rangel
-
overførtnå går jeg personlig ned etter en flaske skum … for nå er jeg på vingene
ligge på vingene
kretse over et sted, f.eks. når man venter på signal om
at man kan lande
flyvende vinge
fly uten hale, med førerkabin og motor plassert inne i
bæreflatene, og med ror og stabiliseringsflate ytterst på sidene
-
«den flyvende vinge» setter verdensrekord(Aftenposten 1948/508/1/6)