Det Norske Akademis Ordbok

herje

herje 
verb
MODERAT BOKMÅLherjet, herjet, herjing
preteritum
herjet
perfektum partisipp
herjet
verbalsubstantiv
herjing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hæ`rjə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt herja, grunnbetydning 'fare frem som en hær', avledet av herr; se hær; se også herjelse og herjing
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
fare frem med plyndring eller ødeleggelser (mot)
1.1 
om naturkrefter, sykdom e.l.
 skape ødeleggelser
; rase
; grassere
1.2 
om ond makt, sjelelig lidelse e.l.
 (stadig og sterkt) pine og plage
; hjemsøke
1.3 
i adjektivisk perfektum partisipp
 synlig medtatt, svekket
2 
oppføre seg voldsomt og utøylet
; bråke
2.1 
overført
 dominere
3 
1 
fare frem med plyndring eller ødeleggelser (mot)
EKSEMPEL
  • vikingene herjet på kystene av England
SITATER
  • byer vil brændes, bygder hærges
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 85 1872)
  • tyvebande herjet Drøbak inatt
     (Dagbladet 1931/180/1/2–3)
  • råkjørere har atter herjet i Oslo omegn
     (Morgenbladet 1932/511/1/5–6)
  • bjørnen herjer i Flå
     (Aftenposten 1933/457/4/5)
1.1 
om naturkrefter, sykdom e.l.
 skape ødeleggelser
; rase
; grassere
EKSEMPLER
  • influensaen herjer
  • flommen har herjet store områder på Østlandet
SITATER
  • hungersnød hærjer landene
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 322 1873)
  • seklerne har hærget stygt dem [kongegravene]
     (Henrik Ibsen Digte 148 1875)
  • en hærjende epidemi
     (Jonas Lie Gaa paa! 245 1882)
  • hvas har kulden herjet
     (Nils Collett Vogt September-Brand 139 1907)
  • oprivende kampe som i mange aar har herjet vort fædreland
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 219)
  • overført
     
    et uvær herjet ham
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 68 1931)
  • voldsom brand herjet Cirkus Verdensteater
     (Morgenbladet 1932/380/1/4–6)
  • en tyfusepidemi … herjet i byen
     (Hilde Diesen Hanna Winsnes 90 2000)
  • skabb og andre uhumskheter fikk herje fritt
     (Atle Næss Innersvinger LBK 2002)
  • de snakket ikke om døden som herjet omkring dem, om barna som døde av meslinger, av sult og av ensomhet
     (Vibeke Løkkeberg Brev til himmelen LBK 2004)
  • papiret begynte å bli gult. Solen hadde herjet med det
     (Lars Saabye Christensen Sluk LBK 2012)
1.2 
om ond makt, sjelelig lidelse e.l.
 (stadig og sterkt) pine og plage
; hjemsøke
EKSEMPEL
  • angsten, skammen herjet ham
SITATER
  • fristeren er isandhed givet stor magt til at lægge sine snarer og hærge sjælene
     (Jonas Lie Lindelin 203 1897)
  • de to herjedes hver paa sin maate av længsel mot noget umulig
     (Sigrid Undset Jenny 267 1911)
1.3 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
herjet
 synlig medtatt, svekket
SITATER
  • ansiktene [er] så herjet, at det er rent nifst å se
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 214 1929)
  • kvinnene snudde seg efter ham på gaten, – til og med den siste tiden da han var blitt uhyre herjet
     (Jens Bjørneboe Blåmann 144 1959)
  • krig og mismot har satt sine spor i slitne, herjede Oslo
     (Harald Skjønsberg Veien mot virkeligheten LBK 1992)
2 
oppføre seg voldsomt og utøylet
; bråke
EKSEMPLER
  • ungene herjet og sloss i hagen
  • barna elsket å herje med onkelen
SITATER
  • hjemme er det ikke så greit [å få jobbet], med ungene herjende rundt
     (Bjørn Ingvaldsen Et eget prosjekt LBK 2000)
  • jeg har avspasert noen dager og bare herja rundt
     (Herman Willis St. Olav LBK 2004)
2.1 
overført
 dominere
SITATER
  • i de 3 sidste aar fik [Olav Frogner] uantastet lov til at herje paa rekordlistene og ved de fleste idrætsstevner i Skandinavien
     (Social-Demokraten 20.03.1919/2/3)
  • den 25-årige Viking-gutten Olav Nilsen herjet på midtbanen så det luktet svidd
     (VG 04.09.1967/13)
  • Ada herjet i Kolbotn. I 2012 ble hun toppscorer for klubben med 11 mål
     (Halvor Mjaugedal Historien om Ada Hegerberg 36 2023)
3 
UTTRYKK
herje i seg
dialektalt
 grådig kaste i seg
; sluke
  • de herjet i seg brødskive
     (Magnhild Haalke Sol og skygge 16 1971)