Det Norske Akademis Ordbok

lyve

lyve 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLløy, løyet, lyving
preteritum
løy
perfektum partisipp
løyet
verbalsubstantiv
lyving
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ly:`və]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form lyve, av gammeldansk liughe, tilsvarer norrønt ljúga; se ljuge
BETYDNING OG BRUK
1 
bevisst snakke usant
; bevisst fordreie eller forvanske faktiske forhold
; si (en eller flere) løgner
EKSEMPLER
  • lyve om noe
  • lyve for noen
  • lyve og bedra
  • han løy om hvor han har vært
  • å lyve i retten er straffbart
SITATER
  • dere skal ikke stjele, og dere skal ikke lyve
     (3 Mos 19,11)
  • Peer, du lyver!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 5)
  • o, din fandens ræglesmed; kors og kors, hvor du kan lyve!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 10)
  • her har du altså hele tiden løjet for mig
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 112 1896)
  • Johan Bojer Samlede verker IV 23
  • «Jeg kan aldri leve uten deg,» lyver han for henne i solen
     (Liv Ullmann Forandringen 149 1976)
  • hun lyver ikke på alderen
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren LBK 1985)
  • han klarte ikke å lyve for henne, klarte ikke å lyve folk rett opp i ansiktet
     (Geir Grothen Her, sa hun LBK 2001)
     | jf. rett opp i ansiktet
  • det er jo et av de bibelske kriteriene på Djevelens verk, … at Djevelen ikke nødvendigvis lyver, men at Han lyver og snakker sant om hverandre, slik at det ene ikke er til å skille fra det andre
     (Stig Sæterbakken Dirty Things LBK 2010)
  • sannheten bor ikke i rettssalen … Tiltalte lyver. Vitner lyver. Og vi lyver vi også, både aktorer og forsvarere
     (Chris Tvedt Dødens sirkel LBK 2010)
  • hun har fortalt meg at hun ofte løy for de dømmesyke foreldrene som barn
     (Peter Serck Anna Maria Harm LBK 2012)
  • «jeg fant et gammelt brev», løy jeg
     (Lars Mytting Svøm med dem som drukner 229 2014)
  • hvor mye [røyker du]? Tyve, løy jeg, sannheten er nærmere førti
     (Karl Ove Knausgård Om sommeren 104 2016)
UTTRYKK
den som hvisker, lyver
ordtak, opprinnelig fra barneregle
 den som ikke høyt kan si det han har på hjertet, snakker trolig usant
  • den som hvisker lyver, mumler Laura
     (Linn Ullmann Et velsignet barn LBK 2005)
  • den som hvisker, den lyver. Den som lyver, den stjeler. Den som stjeler, den dreper, og den som dreper, kommer i fengsel og kommer aldri, aldri ut igjen. Slik lød en barneregle da jeg var liten
     (vg.no 28.09.2014 Karl Ove Knausgård)
lyve så det renner av en
lyve uhemmet
  • i avhør lyver de så klart så det renner av dem, nekter kjennskap til alt, og spiller uskyldig
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
  • – Mercedes [lager] lastebiler. Jeg har lest det … – Du lyver så det renner av deg. Du vet ingenting om lastebiler
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 3 215 2009)
lyve i noen
innbille noen usannheter
; skrøne for noen
lyve på noen
snakke usant om noen
; bakvaske noen
  • jeg lyver kanske paa hende og river hendes ord ud af forbindelserne
     (Knut Hamsun Rosa 30 1908)
(ikke) lyve på far sin
(ikke) fornekte sitt opphav
  • sproglig sett lyver ministeriet Nygaardsvolds tiltredelseserklæring ikke på far sin
     (Morgenbladet 1935/80/4/1)
lyve sammen/opp
 | lyve i hop
dikte sammen
; dikte opp
  • skrækkelig afskyeligt er det meste af det, han lyver sammen
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 76 1899)
  • [de hadde] det travelt med at lyve op hvordan de rent tilfældigvis var kommet der
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 54 1917)
  • er alt det jeg mener å huske fortellinger jeg har løyet sammen for å skape meg et liv[?]
     (Inge Eidsvåg Minnene ser oss LBK 2010)
1.1 
ofte refleksivt og med objekt og/eller bestemmelse som angir mål eller resultat
SITATER
  • det er det, som du har gjort, … løjet ligt og uligt væk, skrønet ind slig målløs skræk
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 11)
  • jeg [tok] mig for at lyve et år af
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 141 1886)
     | usannferdig trekke et år av sin alder
  • et folk, som løj sig løs fra Gud
     (Henrik Ibsen Samlede verker V 442)
     | ved sin løgn fjernet seg fra Gud
  • to og tyve, siger han, men han lyver sig naturligvis et halvt snes aar ældre end han er, he, unge Fleming?
     (Amalie Skram Samlede Værker I 120)
  • alle eder som hun løj
     (Knut Hamsun Det vilde Kor 107 1904)
  • dere maa lyve dere velhavende
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 162 1915)
  • Siri løi sig hverken far eller mor til
     (Peter Egge Inde i Fjordene 120 1920)
     | hun lignet både på faren og moren
  • så gammel var han at han hadde løyet av seg noen år for klassekameratene
     (Inger Hagerup Hva skal du her nede? 52 1966)
UTTRYKK
lyve noe på noen
grunnløst tillegge noen noe
; beskylde noen for noe
  • [avind] løj ham troldskab og kvæg-ran på
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 17 1870)
  • [hun] løi paa dem fortjenester de ikke hadde
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 77 1917)
  • man klarer ikke lyve på ham at han er en idiot
     (Bergensavisen 28.10.2015/35)
lyve på seg
gjennom å lyve la andre tro (noe (positivt) om en selv)
 | jf. skryte på seg
  • hun hadde tenkt å lyve på seg svimmelhet og hodeverk
     (Line Baugstø Brist LBK 1994)
  • jeg løy på meg et rikt friluftsliv. Jakt, fiske, ski og fjell
     (Bjørn Esben Almaas Katzenjammer LBK 2003)
lyve seg til
oppnå (noe) ved hjelp av løgn, usannhet
  • man skal ikke hykle den gudstro man ikke har. Det er et av de største bedrag i vår tid: Millioner lyver seg til sin egen fromhet
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)
lyve seg fra
unngå (noe) ved hjelp av løgn, usannhet
  • han kunne jo ikke lyve seg fra at han savnet kvinners nærvær
     (Ketil Bjørnstad Fall LBK 1999)
lyve noen full
innbille noen grove løgner, usannheter
 | jf. full
  • da skulde han ikke løjet ham saa fuld, som han gjorde, med alle sine historier fra langfarten
     (Jonas Lie Rutland 150 1880)
  • han har latt sig misbruke av mig, latt mig lyve sig fuld
     (Sigrid Undset Vaaren 254 1914)
  • jeg forbyr deg. Si ikke slikt! Lyv meg heller full
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)
1.2 
om mer varig usant forhold
 bevisst, vanemessig leve i løgn, illusjon
SITATER
  • jeg kan ikke tie og hykle og lyve længer
     (Henrik Ibsen De unges forbund 130 1874)
  • hun måtte skrive en uærlig bok, unnfanget av løgnen og tvangen … Jeg behøvde ikke lyve og fortie
     (Harald Skjønsberg Veien mot virkeligheten LBK 1992)
UTTRYKK
lyve for seg selv
innbille seg selv noe
; skjule noe ubehagelig for seg selv
; leve i, med livsløgn
  • det kan ikke nytte at lyve for sig selv
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 95 1879)
  • naar hun nu aldrig hadde brukt at lyve for sig selv
     (Sigrid Undset Jenny 104 1911)
  • det er sånn det begynner, sa hun, den nye fine begynnelsen og slutten på drikkinga, ved at man slutter å lyve for seg selv, å unnskylde seg for seg selv
     (Vigdis Hjorth Tredve dager i Sandefjord LBK 2011)
  • foreldre lyver for seg selv og bagatelliserer konflikter fordi de ikke vil erkjenne at barna blir skadelidende
     (Nordlys 25.09.2013/2)
1.3 
litterært, mest i perfektum partisipp
 foregi
; hykle
 | jf. forløyet
SITATER
  • [den gamle tid] med sin løjede skikkelighed
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 203 1877)
  • [hun] skriftet en løiet længsel for at glæde ham
     (Sigrid Undset Jenny 266 1911)
2 
brukt med ikke-menneskelig subjekt
 være usann, uriktig
; gi en falsk forestilling, et falskt inntrykk
EKSEMPEL
  • utseendet kan ofte lyve
SITATER
  • hvis ikke rygtet lyver, så –
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 57 1883)
  • speilet lyver ikke. Han er faktisk høyere enn meg!
     (Elin Rise Luremus LBK 2011)