Det Norske Akademis Ordbok

besitte

besitte 
verb
BØYNINGbesittelse
UTTALE[besi´t:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av be- og sitte, etter middelnedertysk besitten, tysk besitzen
BETYDNING OG BRUK
litterært, formelt, særlig med abstrakt objekt
 sitte inne med
; eie
; ha
SITATER
  • [han] besad en klædelig ærbødighed for det gamle
     (Alexander L. Kielland Fortuna 57 1884)
  • tak De Deres herre og Gud, at jeg besad den fornødne fasthed
     (Henrik Ibsen Gengangere 56 1881)
  • dertil besad han en usigelig fin tæft i handelsaffærer
     (Alexander L. Kielland Fortuna 22 1884)
  • længsel efter at besidde den elskede
     (Alexander L. Kielland Fortuna 10 1884)
  • besidde verdens første dejlighed!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 132)
  • han hadde aldri ønsket å trenge inn i hennes liv, for å besitte det
     (Dag Solstad T. Singer 227 1999)
  • den teknologiske utviklingen har ført til at ikke bare stater kan besitte masseødeleggelsesvåpen
     (Thorbjørn Jagland Vår sårbare verden 12 2002)
  • industri- og velferdssamfunnets vitale behov er avhengig av at folk … besitter et høyt … kunnskapsnivå
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
  • Florida har … en aldersgrense på 18 år for ikke bare å kjøpe tobakk, men også å besitte eller bruke tobakk
     (Linda Lai Dømmekraft LBK 1999)
UTTRYKK
de besittende (klasser)
nå sjelden
 samfunnsklasser som eier noe
 | til forskjell fra eiendomsløse og proletariatet
  • fattigbyrden er bleven i en glædelig grad formindsket for de besiddende klasser
     (Henrik Ibsen En folkefiende 6 1882)
  • [det gjaldt] at faa de begunstigede, de besiddende til at føle det grufulde i millionernes armod
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 88)