Det Norske Akademis Ordbok

grense

Likt stavede oppslagsord
grense 
verb
BØYNINGgrenset, grenset, grensing
UTTALE[gre`nsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av grense
BETYDNING OG BRUK
danne grense
UTTRYKK
grense opp til
ha grense sammen med
; støte opp til
  • hans eiendom grenser opp til min
grense (opp) mot
ha grense sammen med
; ligge på grensen til
  • på hejen inde, hvor ødemarken grænser op mod Lomb
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 212)
  • [de grusomme] drapene grenser opp mot rovmord
     (lovdata.no 09.11.2016)
grense til
1 
ha grense sammen med
; støte opp til
  • provinsen Haijja, som grenser til Saudi-Arabia
     (NTBtekst 21.05.2015)
2 
nærme seg sterkt
; ha en sterk likhet med
  • hans frekkhet grenser til det uforskammede
  • landets tjenestemænd straaler av … en ofte til ondskap grænsende retskaffenhet
     (Bernhard Folkestad Blaa hjul 47 1923)
  • en til vishet grændsende sansynlighet
     (Olaf Bull Ild og skygger 52)
  • toleransen er så stor at den grenser til feighet
     (Finn Skårderud Uro 288 1998)
grense av
avgrense
; sette grenser for
  • fortauene er grenset av med autovern
     (varingen.no 10.05.2013)