vrinsken
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vri`nsk(ə)n]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til vrinske
BETYDNING OG BRUK
litterært
vrinsking
SITATER
-
jeg tvinger mig og tier, til min sjæl av længsel svier – men da blander jeg, gud trøste mig, min vrinsken ind i koret
-
vrinsken og bjeldeklang, kauen og ljomen
-
vrinsken og skrik av grahester