Det Norske Akademis Ordbok

hige

hige 
verb
BØYNINGhiget, higet
UTTALE[hi:`gə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form hige 'puste fort eller tungt; strebe, trakte etter'; beslektet med hikste og hikke
BETYDNING OG BRUK
1 
poetisk
 strebe (etter noe(n))
; trakte (etter noe(n))
SITAT
2 
mest i forbindelse med bestemmelser som angir retningen, målet for noens streben og lengsel
SITATER
  • han hadde higet væk
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 47 1923)
  • en skjør og saftfuld stængel, der higer iveiret
     (Sigrid Undset Jenny 387 1911)
UTTRYKK
hige etter/mot
strekke seg etter, mot
  • de hadde stundet efter forløsning fra sin gru og hiket efter den i lange øieblikk
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 275)
  • [mennesker] som higed mod livet og lyset
     (Thomas Krag Ada Wilde 225 1896)
  • [studentene] higet etter å kjenne Ibsens evige ånd puste imot seg
     (Dag Solstad Professor Andersens natt LBK 1996)
  • vi higer mot det vakre
     (Harald Skjønsberg Veien mot virkeligheten LBK 1992)
3 
i adjektivisk presens partisipp
 
higende
 strebende
SITATER