Det Norske Akademis Ordbok

asyl

asyl 
substantiv
BØYNINGet; asylet, asyler
UTTALE[asy:´l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin asylum, fra gresk asylon 'tilfluktssted, fristed', substantivering i nøytrum av asylos 'ukrenkelig'; i denne betydningen etter fransk asyle og engelsk asylum; betegnelsen foreslått av psykiateren Herman Wedel Major (1814–54) til lov av 17. august 1848 som erstatningsord for dollhus og dårekiste
BETYDNING OG BRUK
trygt, fredet sted
; tilfluktssted
 | jf. kirkeasyl
SITATER
oppholdstillatelse med sikkerhet mot utlevering som stat gir politisk flyktning fra annen stat
EKSEMPLER
  • politisk asyl
  • søke (om) asyl
  • få asyl
SITATER
  • [flyktningen] bad om asyl
     (Aftenposten 1962/157/7/6)
  • Norge har aldri innvilget asyl for militærnektere som kommer til landet
     (Klassekampen 2000 LBK)
  • familien fikk avslag på søknad om asyl og opphold på humanitært grunnlag
     (domstol.no (Norges høyesterett) 21.12.2012)
om eldre forhold
 anstalt eller sykehus for personer med alvorlig sinnslidelse (eller lignende alvorlige problemer)
SITATER
  • hjalp intet andet saa skulde en brølende far vogte sig for asylet
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 19 1915)
  • Trondheims omdiskuterte Reitgjerdet asyl for [psysisk syke] kriminelle
     (VG 04.04.1959/5)
om eldre forhold
 barnehjem
SITATER
  • du [Regine] skal jo passe ungerne på det nye asylet, hører jeg [Engstrand]
     (Henrik Ibsen Gengangere 15 1881)
  • jeg var på asylet … før jeg gikk på skolen
     (St. Hallvard 1939/288)