Det Norske Akademis Ordbok

oase

oase 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; oasen, oaser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
oasen
ubestemt form flertall
oaser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[oa:`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. tysk Oase, via senlatin Oasis, a gresk Oasis 'fruktbart sted (i den libyske ørken)'
BETYDNING OG BRUK
fruktbart, vannrikt sted, område i ørken
SITATER
  • en fed oase
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 147)
  • fiskene … svømmer opp mot solflommen i oasene
     (Axel Jensen Ikaros 59 1957)
  • oasen lokker med palmer og kildevann i det fjerne
     (Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)
  • mellom noen knauser [åpenbarte det] seg en liten gressbevokst flate i det ellers svært kuperte terrenget, en høytsvevende oase
     (Roy Jacobsen Vidunderbarn LBK 2009)
overført
 sted hvor man kan finne hvile og innta forfriskninger
EKSEMPEL
  • byens oaser
SITATER
  • mangen længsel [skulle] øine sit asyl, og ile til den smilende oase
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 183)
  • kjølige oaser, hvor der servertes alskens isavkjølte vædsker
     (Øvre Richter Frich Halvkunstnere 5 1925)
  • en oase i sommervarmen. Oslo har … fått sin første takrestaurant
     (Dagbladet 1931/179/2/2–3)
  • en idyllisk oase i hovedstaden, skrev megleren i utkastet til salgsprospektet
     (Linn Ullmann Et velsignet barn LBK 2005)
  • [utestedet] Studenten, denne barndommens softis-duftende oase på hjørnet av Grosch-gården øverst på Karl Johan
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)