Det Norske Akademis Ordbok

avmektig

avmektig 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLavmektig
nøytrum
avmektig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a:`v-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk āmechtich; se avmakt
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
 kraftløs
; svak
litterært
 besvimt
; bevisstløs
EKSEMPEL
  • hun sank avmektig om
SITATER
litterært
 maktesløs
EKSEMPLER
  • sparke og slå i avmektig raseri
  • vi står helt avmektige
SITATER
  • han [hadde] gaat taus og hørt paa – i avmæktig længsel efter at længes som hun
     (Sigrid Undset Vaaren 24 1914)
  • Verlaine sitter avmægtig i London og klager
     (Lorentz Eckhoff Paul Verlaine og symbolismen 45 1923)
  • [hun] gikk avmektig i veien for de ulykkelige foreldrene sine
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 26 1988)
  • polyteistene hadde mange og delvis avmektige guder å skylde på når ondskapen ble påtrengende
     (Trond Berg Eriksen Augustin 106 2000)