Det Norske Akademis Ordbok

fortolke

fortolke 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårtå´lkə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk vortolken; jf. for- og tolke
BETYDNING OG BRUK
1 
mest litterært
 forklare, tyde, utlegge (meningen av noe som er uklart eller mindre forståelig)
EKSEMPLER
  • fortolke loven
  • fortolke en drøm
  • fortolke Skriften
     | Bibelen
SITATER
  • fortolke vore gamle digtere og … vore gamle visdomslærere
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 428 1873)
  • [Chr. Collin] fortolker sig besværlig gjennem subtile begrebsforvirringer
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 174)
  • trængte da de kristne at fortolke gud?
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 42 1919)
  • fortolkende bestemmelser til tollavtalen
     (Erik Colban Femti år 244 1952)
  • vårt fremste [litterære] kvalitetskriterium: tekster som stadig trenger å leses, å fortolkes på nytt
     (Karin Gundersen Roland Barthes 17 1989)
  • vi er alle avhengige av å fortolke verden for å leve
     (Karin Sveen Klassereise LBK 2000)
2 
mest litterært
 gi uttrykk for
; tolke
; fremføre
SITATER
  • [folket] kræver at skjaldens begeistrede mund sin smærte, sin lyst og sin længsel fortolket
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 38)
  • øve, innstudere og fortolke en sonate av Schubert
     (Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)