Det Norske Akademis Ordbok

"hans egen"

100 treff

  • konsumeringsevne

    substantiv evne til konsumering ...
  • alvorsklang

    substantiv klang av alvor ...
  • gudsbevis

    substantiv (forsøk på) filosofisk bevis for Guds eksistens ...
  • erfaringskrets

    substantiv område som man henter (eller kan hente) erfaringer fra ...
  • godvirke

    substantiv godt, samfunnsnyttig virke eller arbeid ...
  • lykkemulighet

    substantiv sjanse, mulighet for å oppnå eller oppleve lykke ...
  • skipsliv

    substantiv sjømannsliv ...
  • forfatningstro

    adjektiv som er tro mot forfatningen ...
  • fadersbot

    substantiv farsbot ...
  • demimondedame

    substantiv dame som tilhører demimonde ...
  • teosentrisk

    adjektiv som har Gud som midtpunkt ...
  • vinterkost

    substantiv kost til, for vinteren ...
  • klapperslange

    substantiv fellesbetegnelse for amerikanske giftslanger i gruveslangefamilien med klaprende hornringer på halespissen ...
  • lærerpersonlighet

    substantiv en lærers personlighet ...
  • midtfinger

    substantiv midterste finger jf. midt ...
  • undergangstrang

    substantiv trang til, ønske om undergang jf. evighetslengsel ...
  • triumfsang

    substantiv sang skrevet eller sunget for å feire triumf, seier ...
  • grimhet

    substantiv det å være grim, stygg ...
  • likeverdighet

    substantiv likeverd ...
  • trekantdrama

    substantiv sjalusidrama mellom tre personer ...
  • overhøvding

    substantiv øverste høvding til forskjell fra underhøvding ...
  • livaktighet

    substantiv det å være livaktig ...
  • nedskrift

    substantiv det å skrive ned, noe som er skrevet ned ...
  • uverge

    substantiv redskap brukt i slåssing (f.eks. stein, kniv, stokk) ...
  • KI-generert

    adjektiv som er frembrakt, skapt ved hjelp av KI, kunstig intelligens ...
  • pissoar

    substantiv toalett for urinering ...
  • båtlue

    substantiv lue som i form minner om en hvelvet båt ...
  • karakterstyrke

    substantiv evne til å stå imot (f.eks. negativ påvirkning, fristelser) jf. karaktersterk ...
  • ærakte

    verb vise (noen) ærbødighet og respekt ...
  • husblind

    adjektiv som ikke (lenger) evner å se sine hjemlige, huslige omgivelser objektivt ...
  • naturdyrkelse

    substantiv tilbedelse av naturen som guddom, guddommelig, jf. naturreligion, totemisme, (poetisk inspirert) dyrkelse av naturen (som besjelet fenomen) ...
  • plommebrennevin

    substantiv brennevin fremstilt ved destillasjon av gjærede plommer ...
  • nyvakt

    adjektiv som nylig er vakt, gjort bevisst, som nylig er vakt, religiøst omvendt ...
  • forsvarsgren

    substantiv hoveddel av et lands forsvar jf. hæren, luftforsvaret, sjøforsvaret og heimevernet ...
  • livsfjern

    adjektiv som har liten forbindelse med det levende liv, med virkeligheten motsatt livsnær ...
  • stikkspade

    substantiv forholdsvis kraftig spade brukt f.eks. til stikking av torv ...
  • floke

    verb lage floke på (noe), danne floke ...
  • gutteår

    substantiv de år da man er gutt ...
  • krigsbegeistring

    substantiv begeistring for krig, krigføring ...
  • konsternert

    adjektiv forvirret ...
  • bollekinn

    substantiv runde kinn jf. bollekjake, bolleansikt, bollefjes ...
  • dødskamp

    substantiv (refleks)bevegelser og sjelelig uro før døden inntrer, det å kjempe mot å gå til grunne ...
  • lumpenhet

    substantiv det å være lumpen, sjofel handling ...
  • manikeisme

    substantiv strengt asketisk religionslære, som hevder en evig kamp mellom lysets og mørkets rike, mellom Gud og Satan jf. gnostisisme ...
  • leider

    substantiv taustige til å henge utenbords, trapp, stige fra et dekk til et annet, ståltau, wire som et sneiseil (med hegder) løper langs under heising og nedhaling jf. jager...
  • skjørne

    verb bli skjør, bli skjør, sløv, gjøre skjør ...
  • språkbruker

    substantiv person som bruker et språk (muntlig eller skriftlig) ...
  • bortsett

    adverb bortsett fra ...
  • forgangenhet

    substantiv svunnen tid, svunnen hendelse; fortidslevning; antikvitet ...
  • flyttefolk

    substantiv folk som (stadig) er på flyttefot, folk som besørger flytting jf. flyttebyrå, flyttemann ...
  • hjemby

    substantiv by hvor man er født og oppvokst jf. fødeby ...
  • jegbevissthet

    substantiv bevissthet om eget jeg eller selv ...
  • fortegne

    verb opptegne, jf. fortegnelse, tegne på en uriktig måteskildre, tolke skjevt, uriktig ...
  • oppfattelse

    substantiv det å oppfatte (især med tanke på hvor fort man oppfatter noe), tolkning ...
  • avsvekke

    verb svekke, redusere (kraften i, betydningen av noe) ...
  • flaneri

    substantiv formålsløs vandring, spasertur, lett og munter epistel ...
  • redegjøre

    verb forklare ...
  • oppveie

    verb veie like mye som, gå opp i opp med ...
  • selvfølgelighet

    substantiv noe som er selvfølgelig, påstand, ytring som bare inneholder noe selvfølgelig, noe som alle vet, noe som faller helt naturlig ...
  • godsnakke

    verb snakke beroligende, trøstende, innsmigrende (med eller til noen) ...
  • kvinnekropp

    substantiv en kvinnes kropp ...
  • misfoster

    substantiv misdannet, unormalt foster, misdannet skapning, kroppsdel e.l. mislykket produkt ...
  • prostata

    substantiv kastanjestor kjertel som omslutter urinrørets første del, rett under urinblæren hos menn og hanndyr, sykdom i prostata jf. prostatahyperplasi, prostatakreft, pros...
  • janushode

    substantiv avbildning av Janus med to ansikter vendt i hver sin retning, janusansikt ...
  • polyfoni

    substantiv flerstemmighet med selvstendige stemmer, til forskjell fra homofoni, det at flere selvstendige stemmer opptrer samtidig, det at et skrifttegn betegner flere lyder ...
  • seksualitet

    substantiv kjønnsliv ...
  • uspillelig

    adjektiv som man ikke kan spille med (med noen utsikt til å vinne eller hevde seg), som (især pga. vanskelighetsgrad) ikke lar seg spille, ikke egnet til oppførelse ...
  • uttre

    verb tre, tråkke i stykker, nedslitt ved tråkk, som har mistet fasongen på grunn av slit og tråkk tre ut, tre, gå ut (av) (tjeneste, stilling e.l.) ...
  • epigon

    substantiv sønnene av de syv heroer som hadde kjempet mot Theben i Boiotia, og som erobret byen ti år etter de syvs død, Aleksander den stores etterfølgere, person s...
  • forevige

    verb gjøre evig, udødelig, bevare for etterverdenen ved nedskrivning, malerisk gjengivelse eller (især) fotografering, avdød ...
  • folkemål

    substantiv menneskespråk, talespråk som brukes av folk flest i et geografisk område (med visse mer eller mindre felles trekk som skiller det fra standardisert talespråk)...
  • kanin

    substantiv dyr i harefamilien med kortere bakben enn hare, vitenskapelig navn Oryctolagus cuniculus, kanin som næringsmiddel, skinn av kanin, jf. duskhalekanin, myrkanin, vulkankanin, ...
  • granngivelig

    adverb tydelig ...
  • ustyrlig

    adjektiv som ikke lar seg styre eller rå med, som ikke er til å styre ...
  • mons

    substantiv katt, jf. godtemons, kakemons, matmons, søtmons, tråkmons ...
  • uforfalsket

    adjektiv ikke forfalsket eller imitert, opprinnelig naturlighjertelig følt eller ment ...
  • utvasket

    adjektiv som har mistet farge og form ved å ha ligget lenge i, vært utsatt for vann, væske, regn, falmet, bleket etter å ha blitt vasket mange ganger utvannet, som er ...
  • forlatelse

    substantiv det å forlate, unnskyldning ...
  • befinne

    verb finne (å være), være (i en viss tilstand, især en helsetilstand), oppholde seg (på et bestemt sted) ...
  • forbilde

    substantiv noe (fullkomment eller beundringsverdig) som tjener som mønster, modell e.l., jf. eksempel, inspirator, noe som er hendt tidligere og tjener ettertiden til advarsel ...
  • dukke

    substantiv leketøysfigur som forestiller et menneske (oftest et barn), liten figur, dukke brukt i dukketeater, figur i full størrelse (nett og vever) liten pike, altfor pyntet kvin...
  • skimte

    verb fortone seg, vise seg uklart eller kortvarig, i glimt, få (se) et glimt av, svakt, uklart ane eller fatte kaste et flyktig blikk ...
  • sann

    adverb for sann, opp sann, pytt sann, min sann, sann for dyd(en) ...
  • tilslutning

    substantiv det å tilslutte(s), en konsonants tilknytning til en umiddelbart foregående vokal, deltagelse, oppslutning, tilstrømning (av tilhengere, medlemmer, tilhøre...
  • egen

    determinativ (tradisjonelt: adjektiv) som (bare) tilhører, vedkommer, skyldes en selv, som gjelder en selv, noe(n) selv særskilt, som ikke ligner noe annet ...
  • oppsett

    substantiv det å sette opp, ordne eller utforme (noe), det å klargjøre og utføre grunnleggende (varige) innstillinger av teknisk utstyr, programvare e.l. jf. jekteoppse...
  • undergang

    substantiv det å gå under eller ned, det å gå under, (moralsk, sjelelig) fall, nederlag, forlis, katastrofe, (kulturell, politisk, økonomisk) oppløsning, f...
  • oppgave

    substantiv oppgitt(e) spørsmål som krever spesielle kunnskaper hos den som skal besvare det/dem, vanskelighet som skal løses, (utførelse av) et bestemt arbeid jf. oppg...
  • spekulere

    verb bedrive abstrakt tenkning, spekulasjon, utspekulert jf. meditere, studere, drive med spekulasjon ...
  • fornem

    adjektiv viktig, av høy byrd eller samfunnsstilling, som er karakteristisk for overklassen, som vitner om edel smak, stiv ...
  • likefrem

    adjektiv umiddelbar, simpelthen enkel ...
  • tempel

    substantiv bygning (vanligvis i særegen monumental stil) som er innviet til dyrkelse av en guddom, jødenes fornemste gudshus, bygd i Jerusalem, kristent gudshus, gudshus brukt av mo...
  • råd

    substantiv utvei, (lege)middel, mulighet jf. råd, bestemmelse, anslag jf. råde, det å overveie, drøfte utveier e.l., veiledning, forslag til handling, opptreden e.l., ...
  • regning

    substantiv det å regne, det å regne, jf. handelsregning, hjemmeregning, skoleregning, matematikk, det å regne, (tallmessig) oversikt, regnskap (over, med noe)regnskap (med d...
  • helvete

    substantiv de dødes felles oppholdssted, pinested for de ugudelige og onde etter døden (ofte tenkt som en mørk avgrunn med evig brennende ild) redselsfullt sted eller redsel...
  • stille

    adjektiv som ikke er i bevegelse, rolig, som (tilsynelatende) ikke går fremover som ikke lager (mye) lyd, uro, taus, som beveger seg (nesten) uten lyd, lydløst, som foregår ...
  • bok

    substantiv (skrevne eller trykte) blader som er heftet eller bundet til en enhet, bokrull litterært verk, som fremstår som en skrevet, trykt eller på annen måte offentlig...
  • munn

    substantiv åpning (hos mennesket i underansiktet) hvor maten tas inn, munnhule, person som trenger mat, munnen som taleorgan jf. kjeft, det av føde, drikke som man tar til seg i &ea...
  • finger

    substantiv en(hver) av de ytterste delene av menneskehånden, jf. tommelfinger, pekefinger, langfinger, ringfinger, lillefinger, fellesbetegnelse for de ytterste delene av forlemmene hos a...
  • gi

    verb rekke, levere (noen noe), utsette noen for (det som objektet betegner), dele ut kort, skjenke som gave, betale, ofre (for noe), la (noe) komme fra seg, la få (en meddelelse e...

Viser treff 1 til 103 av 103 totalt