polyfoni - Det Norske Akademis ordbok

polyfoni

substantiv

BØYNINGen

UTTALE[polyfoni:´]

ETYMOLOGI

fra gresk polyphonia 'lyd av mange stemmer', avledet av phone 'lyd, stemme'; jf. poly- og -foni

BETYDNING OG BRUK

musikk

flerstemmighet med selvstendige stemmer

| til forskjell fra homofoni

SITATER

overfyldthed af polyfoni, mangel på lys og luft

(Edvard Grieg Dagbøker 133)
denne virkelige grandiose polyfoni [i Beethovens 9. symfoni] … lader en ofte tabe traaden

(Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 285)
polyfonien er en arv fra vokalmusikken

(Amalie Christie Mennesket og musikken 54 1948)

overført, især litteraturvitenskap, retorikk

det at flere selvstendige stemmer opptrer samtidig

; flerstemmighet

SITATER

teksten er en polyfoni eller snarere en stereografi

(Karin Gundersen Roland Barthes 57 1989)
i polyfonien av stemmer og ideer anstrenger [Dostojevskij] seg for å oppfatte et ord og en stemme sannere enn hans egen

(Jostein Børtnes Polyfoni og karneval 184 1993)
Bjørnson orkestrerer en støyende polyfoni der det etter hvert utbringes skåltaler i sentrum, mens gjestene baktaler verten og hverandre i krokene

(Erik Bjerck Hagen Livets overskudd 67 2013)

språkvitenskap

det at et skrifttegn betegner flere lyder

EKSEMPEL