overhøvding
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende, om forhold i norrøn
tid
øverste høvding
; høvding som en annen høvding er underordnet
| til forskjell fra underhøvding
SITAT
-
hans egen overhøvding, baron Tore, regnet ikke ham for å være andet end en sveitehøvding| jf. sveitehøvding