manikeisme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; manikeismen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
manikeismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[manike-i´smə]
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -isme av navnet til stifteren, perseren Mani, Manes (216–277 e.Kr.), latin Manichaeus
BETYDNING OG BRUK
kirkehistorie
strengt asketisk religionslære, som hevder en evig kamp
mellom lysets og mørkets rike, mellom Gud og Satan
| jf. gnostisisme
SITATER
-
den periode da de store verdensreligioner ble til, buddhismen, Zoroasters lære, kristendommen, mithraismen, manikeismen, osv.
-
[Augustin bruker] det å dra over havet som et bilde på hans egen overgang fra manikeismen til kristendommen
-
på 300-tallet utgjorde den dualistiske manikeismen en reell utfordring til kristendommen(Christine Amadou Vestens idéhistorie 1 121 2012)