Det Norske Akademis Ordbok

flaneri

flaneri 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; flaneriet, flanerier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
flaneriet
ubestemt form flertall
flanerier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[flanəri:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk flâneri; jf. flanere og suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 formålsløs vandring, spasertur
; sorgløst dagdriveri
SITATER
  • [bondefamilienes] karakterer er endda ikke udskjæmt ved flanerierne fra Karljohansgade
     (Oplandenes Avis 02.12.1874/1)
  • et parkbelte egnet til makelige flanerier
     (Finn Jor Kjærlighetens gjerninger 83 1997)
  • overført
     
    vi tror … at disse flanerier tilbake i historien, våre kanskje litt tilfeldige streiftog, kan gi oss et mere autentisk bilde av nutiden
     (Elsbeth Wessel Wien 11 1999)
2 
overført
 lett og munter epistel
; slentrende kåseri
SITATER
  • [Odd Eidem skapte] en genre som bare var hans egen, og som han kalte flanerier
     (Jan E. Hansen De døde 132 1996)
  • disse herlige flaneriene fra 1958 tåler så absolutt å bli tatt frem igjen
     (Østlandets Blad 1968/65/2/3)
  • andre har gjort essayet til tumleplass for spirituelle innfall og utfall, elegante flanerier, sproglig artisteri
     (Aasmund Brynildsen Frihet og forpliktelse 7)