Det Norske Akademis Ordbok

undergang

undergang 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til undergå og gå under; jf. gang
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
nå sjelden, om himmellegeme, særlig solen
 det å gå under eller ned
; synke, bli borte under horisonten
2 
det å gå under
; forlis
; skipbrudd
2.1 
(moralsk, sjelelig) fall, nederlag, forlis
2.2 
katastrofe
; ødeleggelse
; tilintetgjørelse
2.3 
(kulturell, politisk, økonomisk) oppløsning, forfall
3 
gang, tunnel, passasje som er lagt under vei, jernbanelinje e.l.
4 
bryggerfag
 gang, gjæring med undergjær under ølbrygging
1 
nå sjelden, om himmellegeme, særlig solen
 det å gå under eller ned
; synke, bli borte under horisonten
2 
det å gå under
; forlis
; skipbrudd
SITATER
  • jf.
     
    [skipet] gik lige lukt paa undergangen
     (Jonas Lie Rutland 72 1880)
  • selv de mest erfarne spådde [Fram] en sikker undergang
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 4294 1897)
2.1 
(moralsk, sjelelig) fall, nederlag, forlis
SITATER
  • I fører mig levende til min undergang
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 231)
  • den undergang, som hun nu visste kom
     (Sigrid Undset Jenny 376 1911)
2.2 
katastrofe
; ødeleggelse
; tilintetgjørelse
SITATER
  • dårens munn blir hans egen undergang
     (Ordspr 18,7)
  • [de hadde reddet landet] fra truende undergang
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,2 149)
  • overført, spøkefullt
     
    jeg har sjelden seet en saa total undergang af kvindelig skjønhed som jeg saae hos hende
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 463)
  • over halvdelen af min hærmagt [forlater meg]? Nederlag, undergang?
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IX 176)
  • kampen iår gjelder vårt samfunds beståen eller undergang
     (Aftenposten 1933/514/2/4)
  • i død jeg undergang ej ser
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 213)
  • min [jødenes] ætts undergang
     (Est 8,6; 2011: at min slekt blir ødelagt)
  • [flere stammer i Sibir går] sin undergang imøte
     (Arbeiderbladet 1929/313/4/3)
  • artenes beståen eller undergang
     (Morgenbladet 1951/57/3/7)
  • den staufiske herskerslektens undergang
     (Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete (2000) 41)
  • entusiasmen og alvoret som skal til for å forhindre sivilisasjonens undergang
     (Vigdis Hjorth Leve posthornet! LBK 2012)
UTTRYKK
verdens undergang
1 
det at verden går under
; det at verden opphører å eksistere
  • spå verdens undergang
  • han stormer gjennom brakkebyen som om verdens undergang var nær
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie 44 1989)
2 
overført, særlig brukt med nektelse
 noe svært alvorlig eller uopprettelig
  • han er langt nede. Jeg sier noen velvalgte ord om at det ikke er verdens undergang
     (Sverre Henmo Sammen er vi én og én 178 1999)
  • det var aldri verdens undergang om man ikke klarte minstekravet i kast med stor ball eller liten ball [i gymtimen]
     (Tove Nilsen Kreta-døgn 7 2003)
2.3 
(kulturell, politisk, økonomisk) oppløsning, forfall
SITATER
3 
gang, tunnel, passasje som er lagt under vei, jernbanelinje e.l.
 | jf. fotgjengerundergang, jernbaneundergang
SITATER
  • mange livsfarlige underganger med liten høide
     (Aftenposten 1938/326/1/2)
  • bilene som kjørte igjennom undergangen, måtte finsikte for ikke å få flerra av speil og lakk i den trange passasjen
     (Kim Småge Koksbiter og trollsplint 175 1999)
  • turistene forsvant ned undergangen inn til parken med det store æresmonumentet
     (Marit Opeide Øyeblikk av øst LBK 2008)
4 
bryggerfag
 gang, gjæring med undergjær under ølbrygging