Det Norske Akademis Ordbok

forevige

forevige 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLforeviget, foreviget, forevigelse
preteritum
foreviget
perfektum partisipp
foreviget
verbalsubstantiv
forevigelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fåre:´vigə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk verewigen; dannet av for- og en avledning av evig; jf. forevigelse
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 gjøre evig, udødelig
EKSEMPEL
  • hans bedrifter har foreviget hans navn
2 
tidligere mest spøkefullt
 bevare for etterverdenen ved nedskrivning, malerisk gjengivelse eller (især) fotografering
SITATER
  • man kunde neppe pusse nesen, uten at Berge var der og foreviget handlingen
     (Roald Amundsen et al. Gjennem luften til 88° nord 31 1925)
  • Kiki ble foreviget av Derain
     (Erna Holmboe Bang Det hendte i Paris 48 1951)
  • hun hadde renskrevet [kladdebøkene hans]. Hvert ord var foreviget på PCen
     (Ola Bauer Forløperen LBK 1999)
  • [jeg] løftet fotografiapparatet opp foran øynene … rettet linsen mot dem, trakk av. Knips. Foreviget
     (Johan Harstad Herfra blir du bare eldre LBK 2001)
  • foreviget i ord og toner av Ketil Stokkan i Melodi Grand Prix 1990
     (Elisabeth Botterli et al. Madonna-gåten LBK 2005)
     | om Berlin-murens fall
  • spøkefullt
     
    hans egen skadede hånd, foreviget av Kristiania røntgeninstitutt før operasjonen
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 274 1996)
  • [hun] hadde bedt ham ta [kameraet] med. Hun ville at Jokum skulle forevige denne kvelden
     (Lars Saabye Christensen Magnet 526 2015)
3 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
foreviget
 foreldet
 avdød
SITAT
  • det huslige livs sødheder, som den forevigede har lært ham at kjende
     (Camilla Collett Amtmandens Døttre II 5 1855)