floke
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; floken, floker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
floken
ubestemt form flertall
floker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[flo:`kə]
ETYMOLOGI
samme ord som floke
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
| jf. snøfloke
SITATER
-
naar han lettede paa gardinet, saa han de hvide floker hvirvle uafladelig og tæt
-
sneen falder, floke for floke