floke
verb
MODERAT BOKMÅLfloket, floket, floking 
preteritum
floket
perfektum partisipp
floket
verbalsubstantiv
floking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[flo:`kə]
ETYMOLOGI
til floke (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
1
lage floke på (noe)
EKSEMPEL
-
han har floket sammen snøret
2
refleksivt
floke seg
danne floke
SITAT
-
Gerhard Winkels haar og skjeg floked sig om hans hoved
UTTRYKK
floke seg sammen
filtre seg sammen
-
det floker sig sammen alt
-
hans egen skjæbne og de andres har flettet og floket sig sammen i et uopløseligt mellemværende