Det Norske Akademis Ordbok

mons

Likt stavede oppslagsord
mons 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; monsen, monser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
monsen
ubestemt form flertall
monser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[måns]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til mannsnavnet Mons, i alminnelig bruk som kattenavn; i denne betydningen trolig etter mønster av matmons
BETYDNING OG BRUK
1 
katt
SITATER
  • værst er de stygge menneskene som stjæler saane fine monser som mig og sælger skindet for penger
     (Regine Normann Den graa kat og den sorte 3 1916)
  • prestesønnene skjøt hans families gamle, gode mons med salonggevær
     (John Giæver Lys og skygger i Sjøgata (1981) 78)
  • [han skrenset] inni bakgården uten å møte et eneste menneske, bare en katt som ikke var Mette [navnet på hans egen katt], for denne var branngul og skrek og freste og var en mons
     (Leif B. Lillegaard Mor 167 1981)
  • det [er] ikke flere enn den svarte monsen og han sjøl som er av hannkjønn i gården deres
     (Tove Nilsen Den eneste broren 12 2020)
UTTRYKK
mat for mons
 (grunnbetydning 'mat som katten liker')
1 
mat som faller i smak
  • [stekte høns] og saa deilig kompot med fløde bagefter – – skulde ikke det være mad for mons, tro – …?
     (Gabriel Scott Tante Pose 150 1904)
  • mølje! … Det var mat for mons
     (Johan Bojer Samlede verker IV 92)
2 
overført
 noe som vekker særlig interesse hos noen
; noe som tiltaler noen
  • de mest utspekulert vanskelige regnestykker, det er netop mat for Mons for Anna Brynildsen, det
     (Dikken Zwilgmeyer Inger-Johanne-bøkerne I 79 1915)
  • boken bød ellers på mat for Mons når den med tyngde slo fast at «homofobi» var et reelt problem
     (Nils Johan Ringdal Lystens død 23 1991)
2 
brukt som sisteledd i personbetegnelser
 | jf. godtemons, kakemons, matmons, søtmons, tråkmons