Det Norske Akademis Ordbok

karakterstyrke

karakterstyrke 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
evne til å stå imot (f.eks. negativ påvirkning, fristelser)
; sterk karakter
 | jf. karaktersterk
SITATER
  • en manglende tillit til hans egen karakterstyrke
     (Alf B. Bryn Tinder og banditter 164 1943)
  • teppehandleren hadde karakterstyrke nok til å undertrykke sin begeistring
     (Axel Jensen Ikaros 50 1957)
  • karakterstyrke er ikke noe man får på billigsalg, karakterstyrke er noe man opparbeider!
     (Tove Nilsen G for Georg 80 1997)