Det Norske Akademis Ordbok

hjemby

hjemby 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd hjem
BETYDNING OG BRUK
by hvor man er født og oppvokst
 | jf. fødeby
SITATER
  • da Peder gikk ned leideren, hørte han under sig [noen snakke] på uforfalsket dialekt fra hans egen hjemby
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 23 1957)
  • jeg [spurte] dem om de likte seg i Lillehammer, som for alt det jeg visste godt kunne være deres hjemby
     (Dag Solstad Roman 1987 355 1987)
  • [de var] langt fra hjembyens [Firenzes] intriger, raske maktskifter og drap med gift og dolk
     (Sissel Lange-Nielsen Guds død 29 1989)
  • da hun møtte sin mann, flyttet hun med ham til hans hjemby. Slik var mønsteret
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 3 9 2009)