Det Norske Akademis Ordbok

fortegne

fortegne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLfortegnelse, fortegning
verbalsubstantiv
fortegnelse, fortegning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårtæi´nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk verzeichnen; jf. for-
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 opptegne
; registrere
 | jf. fortegnelse
tegne på en uriktig måte
; gjengi i tegning på en uriktig, skjev måte
EKSEMPEL
  • portrettet er godt, men ørene er fortegnet
SITAT
  • Matisses kunstferdig fortegnete odalisker
     (Børre Qvamme Italia 38 1955)
2.1 
overført
 skildre, tolke skjevt, uriktig
EKSEMPEL
  • hovedpersonen i boken er fortegnet
SITATER
  • enkelte ting [i musikkstykkene] kommer hun paa denne maate til rent aa fortegne
     (Nationen 1932/217/3/6)
  • Falsen driver sitt forsvar av danskene for langt og fortegner den historiske situasjon
     (Einar Østvedt Christian Magnus Falsen 321 1945)
  • en fortegnende nasjonal tendens
     (Knut Helle Norge blir en stat 1130–1319 69 1974)
  • dagbøkene gir et fortegnet bilde av hans egen betydning
     (Hans Olav Lahlum Noen av oss har snakket sammen LBK 2010)