MODERAT BOKMÅLskimtet, skimtet, skimting
preteritum
skimtet
perfektum partisipp
skimtet
verbalsubstantiv
skimting
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av norrønt skim 'lysning, skinn', eller skima 'skimte'
BETYDNING OG BRUK
1
fortone seg, vise seg uklart eller kortvarig, i glimt
SITATER
-
de hvite smaabyer opover skimtet gjennem taake
-
[mannen] skimtet utvisket i tusmørket
-
[vi så] flaggermusene skimte over vandet som lydløse gjenfærd av svaler
-
der skimtet såvidt hans egen gode gård Tøfte frem
-
dalsidene skimtet fram gjennom skodda(Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)
2
få (se) et glimt av
; så vidt øyne
SITATER
-
den smale stribe af blaa sommerluft, som hun kunde skimte over Worsesmuget
-
hun skimtet hans ansigt, der de stod alene sammen midt i taaken
-
når den gropete, grå finnegubben sitter uværsstur på mursnippen, kan han skimte over et langt liv i skog og mark
-
i det fjerne skimter vi lysene fra en by(Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Ayatollah highway LBK 2002)
-
[han] skimtet i skjæret fra bålet at Mester Theo låste opp kisten sin(Kurt Aust Kaos og øyeblikkets renhet LBK 2008)
-
jeg kunne så vidt skimte henne i gjenskinnet i vinduet, en uklar skikkelse(Lars Saabye Christensen Sluk LBK 2012)
-
glitrende juletrær skimtes bak gardinene(Victoria Kielland Dammyr 105 2016)
2.1
overført
svakt, uklart ane eller fatte
; ha, få en fornemmelse av
SITATER
-
[de] kunde skimte meningen
-
man [kan] skimte et like reelt, metafysisk problem, «Det ondes»(Tore Rem Født til frihet 209 2010)
3
kaste et flyktig blikk
; forsøke å øyne
SITATER
-
[han har] skimtet ind i en højere verden
-
hun skimtet hen paa ham(Johan Bojer Samlede verker I 194)
-
han skimtet gjennom den tette tåken etter kollegene fra Delta, men sikten var ikke god nok(Eystein Hanssen Triangel LBK 2012)