Det Norske Akademis Ordbok

avsvekke

avsvekke 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLavsvekkelse
verbalsubstantiv
avsvekkelse
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk abschwächen
BETYDNING OG BRUK
litterært
 svekke, redusere (kraften i, betydningen av noe)
SITATER
  • skolen besidder en mærkelig evne til at afsvække ens personlige interesse istedetfor at udvikle den
     (Arne Garborg Mogning og manndom I 66 (1874))
  • skulde jeg så lade hende blive efter dette? Afsvække virkningen? Nej tak
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 141 1879)
  • [Weydahl talte] med arrestanten, som siden afsvækkede og tilbagekaldte sine beskyldninger
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 206)
  • [apparatet] kunde avsvækkes, hvis det blev utsat for visse motstraaler
     (Øvre Richter Frich Kaperens klør 156 1915)
  • avsvekkelsen av hans egen personlighet
     (Kaj Skagen Bazarovs barn 110 1983)
  • [nyhetsbildene fra Det øverste sovjet] er ikke egnet til å avsvekke det inntrykket [at det er få kvinner på det politiske topp-plan]
     (Ebba Haslund Spurv i hanedans 77 1986)
  • legemet avsvekkes og hendene skjelver
     (Lars Saabye Christensen Halvbroren 477 2001)