Det Norske Akademis Ordbok

janushode

janushode 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ja:´nus-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd etter navnet på den romerske guden Janus, som i kunsten blir avbildet med to ansikter (i hver sin retning), og som ble regnet for guddom for husets inngang og videre for all begynnelse; jf. janusansikt
BETYDNING OG BRUK
1 
særlig kunsthistorie
 avbildning av Janus med to ansikter vendt i hver sin retning
SITATER
  • nøkkel til det hemmelighetsfulle formspråket gir visst et bilde med en tydelig menneskelig figurasjon. Det viser et slags Janushode av to indianere som likner på førcolombianske framstillinger hos Inkaene
     (VG 29.11.1972/4)
  • janushodet blir et bilde på hans egen tvilsomme identitet
     (Jorunn Hareide Aarbakke Høyt på en vinget hest 196 1976)
2 
overført
 janusansikt
SITATER
  • det tvesynet som har funnet uttrykk i Janushodet
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 187–188 1976)
     | fra artikkelen «Enten – eller» (1960)
  • eksperimenter må til; men deres symbol er et Janushode, hvor den ene profil tilhører nyhetsjagets demon i vår tid, og det er skremmende
     (VG 08.09.1965/11)
  • den ene side av menneskerettens janushode er menneskevennlig
     (Aftenposten 28.05.1999/18)