BETYDNING OG BRUK
1
om person eller annet levende vesen, sinn, natur
som ikke lar seg styre eller rå med
; uregjerlig
; vill
EKSEMPEL
-
ustyrlige unger
SITATER
-
oksene ble ustyrlige(2 Sam 6,6)
-
jeg gælder her i bygden for en vild, ustyrlig karl
-
du har endnu det samme ustyrlige sind, som fordum
-
du maler ustyrlig som munk i en celle
-
en ustyrlig person som bannet og sverget og førte seg usømmelig(Ole O. Moen USA LBK 2005)
2
om følelse, trang e.l.
som ikke er til å styre
; voldsom
; hemningsløs
SITATER
-
ustyrlige lidenskaber
-
intet griper en bra kar som hans egen dumhed og ustyrlighed
-
jeg hadde en ustyrlig arbejdskraft
-
et ustyrligt leven
-
geråde i en ustyrlig vrede| fra forfatters fortale
-
hendes ustyrlige, vilde lidenskabelighed
-
den første aftens ustyrlige livlighed
-
som forsterkende adverb[det hadde] gjort hende saa ustyrlig glad
-
[han] dreves av sin ustyrlige nysgjærrighet
-
jeg hadde sett undertrykte menneskers ustyrlige glede