Det Norske Akademis Ordbok

uttre

uttre 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
se også uttredelse
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 tre, tråkke i stykker
; tråkke ned
2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
uttrådt
 om teppe, underlag
 nedslitt ved tråkk
SITATER
  • jf.
     
    disse negrer… stryker omkring på uttrådte, nakne føtter
     (Cora Sandel Alberte og friheten 300 1931)
  • jeg krysset det uttrådte gulvet
     (Tommy Skoglund Dilogien I 59 2020)
2.1 
om sko, støvel
 som har mistet fasongen på grunn av slit og tråkk
 | jf. utgått
SITATER
  • hans egen mor [gikk] paa uttraadte sko og stelte
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden III 33)
  • overført
     
    uttraadte og skjævhælede sandheter
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden I,1 5)
  • hun har lave, uttråkkede sko
     (Agnar Mykle Rubicon 230 1965)
3 
nå sjelden
 tre ut
SITAT
  • porten aabnede sig helt, og et haandtryk fra den udtredende dunkle skikkelse sagde mig, at …
     (Jonas Lie Den Fremsynte 7 1873)
4 
tre, gå ut (av) (tjeneste, stilling e.l.)
SITATER
  • jeg betragter mig som udtrådt af din tjeneste
     (Henrik Ibsen Vildanden 145 1884)
  • prins Oscar (1859–), hertug av Gottland, 1888 uttrådt av kongehuset på grunn av ekteskap med privat svensk manns datter
     (Norsk Biografisk Leksikon X 538 1949)