Det Norske Akademis Ordbok

forgangenhet

forgangenhet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forgangenheten, forgangenheter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forgangenheten
ubestemt form flertall
forgangenheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av forgangen med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 svunnen tid
; fortid
SITATER
  • nu er vel bælgetræderne en av de geistlige institutioner, som hører forgangenheden til
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 196 1916)
  • ingen guder maner forgangenheden op i dagens lys
     (Henrik Ibsen Catilina 77 1875)
  • alt det, han har paa sig, maa være samtidig med hans egen graa forgangenhed
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 72)
  • en forgangenhed som din
     (Henrik Ibsen Vildanden 218 1884)
  • en duft av fjernhet og årstiders gang, av forgangenhet
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre LBK 1986)
2 
litterært, sjelden
 svunnen hendelse; fortidslevning; antikvitet
SITAT
  • en pedant som bare pusler med forgangenheter
     (Knut Hamsun Siste kapitel I 160 1923)