Det Norske Akademis Ordbok

forlatelse

forlatelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forlatelsen, forlatelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forlatelsen
ubestemt form flertall
forlatelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårla:´t(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forlate, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
særlig bibelspråk, religion
 det å forlate
; ettergivelse
; tilgivelse
EKSEMPEL
  • syndenes forlatelse
SITATER
  • ham [Jesus] gir alle profetene det vidnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn
     (Apg 10,43; 2011: tilgivelse for syndene)
  • det er mig som skal bede Dem om forladelse
     (Henrik Ibsen Gengangere 96 1881)
  • [hun måtte i kne] og bede om forladelse
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 152 1900)
  • han vilde dra til Trondhjem og be [utlånerne] O. C. Bentzen & Co. om forladelse
     (Johan Falkberget Bør Børson jr. 86 1920)
  • [jeg har lengtet hver dag] efter at falde far og mor tilfote og tigge om deres forlatelse
     (Sigrid Undset Husfrue 96 1921)
  • du må skrifte og få forlatelse for dine synder
     (Kurt Aust Kaos og øyeblikkets renhet LBK 2008)
2 
unnskyldning
SITATER
  • jeg be’r tusind gange om forladels!
     (Camilla Collett I de lange Nætter 145 1863)
  • beer om forladelse, højstærede; har det fra hans egen mund
     (Henrik Ibsen De unges forbund 64 1874)
  • den skyldige fikk stå fram og be om forlatelse
     (Tove Nilsen Skyskrapersommer LBK 1996)
UTTRYKK
om forlatelse
unnskyld