Det Norske Akademis Ordbok

munn

munn 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; munnen, munner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
munnen
ubestemt form flertall
munner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mun:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt munn, akkusativ av muðr
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
anatomi
 åpning (hos mennesket i underansiktet) hvor maten tas inn
1.1 
særlig i bestemt form entall
 munnhule
1.2 
metonymisk, især i flertall
 person som trenger mat
1.3 
munnen som taleorgan
2 
dialektalt
 det av føde, drikke som man tar til seg i én bit eller slurk
; munnfull
3 
anatomi
 åpning, inngang til et hulrom i kroppen
4 
åpning på rør, beholder e.l.
1 
anatomi
 åpning (hos mennesket i underansiktet) hvor maten tas inn
 | jf. kjeft
EKSEMPLER
  • puste gjennom munnen
  • føre glasset til munnen
  • sette flasken for munnen
  • tørke seg om munnen
  • gjøre en trekning med munnen
  • kysse noen på munnen
  • han holdt (seg) for munnen for å skjule en gjesp
  • hunden kom løpende med tungen ut av munnen
SITATER
  • du [dvs. den troende] skal ikke binde munnen til på en okse som tresker
     (1 Kor 9,9; 2011: binde for mulen)
     | særlig brukt som ordtak: den som arbeider, bør få nyte godt av de frukter som arbeidet kaster av seg
  • jf.
     
    det er jo tyrannisk af en hersker at binde mund på den – kopist, som tærsker
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 127 1873)
  • det lo om hans mund
     (Henrik Ibsen Digte 95 1875)
  • de hadde set hende og doktor Røst gi hverandre mund
     (Hans E. Kinck Emigranter 215 1904)
     | kysse hverandre
  • [pikene] har naive øine og spørgende munde
     (Amalie Pettersen Pettersens paa Persroas Pensjonat 38 1918)
  • der var kommet nye rynker rundt munn og øyne
     (Herbjørg Wassmo Hudløs himmel 135 1986)
  • hva gjorde man i en slik situasjon? Ville munn til munn hjelpe?
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 290 1987)
     | jf. munn-til-munn-metode
  • [han] nikket med sammenknepet munn
     (Tormod Haugen Øglene kommer 158 1991)
  • hun [åpnet ikke] munnen når det var allsang på skolen eller i kirken
     (Vigdis Hjorth Hva er det med mor 89 2000)
  • hun apet etter ham med en geip om munnen
     (Kjell Ola Dahl En liten gyllen ring LBK 2000)
  • han stikker røyken i munnen
     (Brynjulf Raaen Den som brenner får svi LBK 2001)
  • muntlig
     
    lukk igjen øya og gap opp munnen!
     (Angell 2002 159 Tor Edvin Dahl 2002)
  • en trist trekning av et smil gled over hans munn
     (Hans Olav Lahlum Satellittmenneskene LBK 2011)
UTTRYKK
med åpen/halvåpen munn
med leppene fra hverandre (ofte med et måpende uttrykk)
  • [hun] ser på ham med åben mund
     (Henrik Ibsen Vildanden 115 1884)
  • Elsi og Mai … søker seg frem til Luxembourg [på radioen] og lytter med halvåpen munn
     (Bjørg Vik Poplene på St. Hanshaugen 64 1992)
  • det var kanskje ikke så rart at faren min satt med åpen munn og glante
     (Marit Nicolaysen Svein og rotta i Syden 103 1998)
  • folk sto med åpen munn, alt hadde gått så fort
     (Kjell Gundersen Emelie, fiskehandlerens datter 167 1999)
slikke seg om munnen
opprinnelig om hund
 vise at man har lyst på å få noe
 | jf. sikle etter
  • [han] slikket seg om munnen som om vi hadde vist ham sukkertøy
     (Kurt Aust Kongefrykt 49 2004)
  • [guttene] slikket seg om munnen som katter når de så de små, søte, borgerlige gymnasiastpikene
     (Tore Stubberud Råtten sol LBK 2008)
smøre noen om munnen med noe
(prøve å) stille noen tilfreds
; blidgjøre noen med (tomme) ord og løfter
  • smøre ham om munnen med vakre talemåter
for sin egen munn
til nytte for seg selv
sette munn
sette trut
; furte
  • gutten satte sur mund
     (Sigrid Undset Husfrue 204 1921)
lese på munnen
se lese
ikke huske fra nese til munn
se nese
leve fra hånd til munn
se hånd
1.1 
særlig i bestemt form entall
 munnhule
EKSEMPLER
  • hun har nesten ikke en tann i munnen
  • få blodsmak i munnen
  • skylle munnen
  • foran i munnen, bak i munnen
  • snakke med mat i munnen
  • være tørr i munnen
SITATER
  • Elsi tygger lenge på en brødbit, klumpen vokser i munnen
     (Bjørg Vik Små nøkler, store rom 130 1988)
  • plutselig begynte tennene å klapre i munnen på henne
     (Kjersti Scheen Teppefall 112 1994)
  • det gir meg en flau smak i munnen at jeg har latt Gestapo kikke meg over skulderen
     (Bernt Rougthvedt Tårn LBK 2013)
UTTRYKK
holde tungen rett i munnen
se tunge
morgenstund har gull i munn
se morgenstund
1.2 
metonymisk, især i flertall
 person som trenger mat
SITATER
  • hvor mange sultne munde kunde ikke mættes med det, som her går tilspilde?
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 379 1873)
  • antall søppelberg og sultne munner på kloden steg i et faretruende tempo
     (Gert Nygårdshaug Chimera LBK 2011)
UTTRYKK
ha mange munner å mette
se mette
1.3 
munnen som taleorgan
EKSEMPLER
  • åpne munnen for å svare
  • min munn er lukket med syv segl
     | se segl
SITATER
  • sette lås for noens munn
     (etter Sir 22,32)
     | bestemt forby noen å røpe en betrodd hemmelighet
  • jeg vil velsigne Herren til alle tider, alltid lovsynge ham med min munn
     (Sal 34,2)
  • gå med lås for munden
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 127 1873)
  • rygtet om vor unge lord kjender du fra mange munde
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 478)
  • hans beretning vare saameget mere tilfredsstillende, da han, som han sagde, havde dem af hr. Franckes egen mund
     (Den Constitutionelle 05.11.1843/2/2 P.Chr. Asbjørnsen)
  • med løgn i hjertet og med tro i munden
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 132 1873)
  • alle grækere vil råbe med en mund: Platon selv har taget statens ror!
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 269 1873)
     | samstemmig, enstemmig
  • [jeg] har det fra hans egen mund
     (Henrik Ibsen De unges forbund 64 1874)
  • hemmeligheden skal ikke komme over min mund
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 145 1874)
  • der sidder en slem mund på ham
     (Henrik Ibsen De unges forbund 61 1874)
  • holde ren munn
     (Henrik Ibsen De unges forbund 112 1874)
     | holde tett med en betrodd hemmelighet
  • du er da også så uforsigtig i din mund
     (Henrik Ibsen En folkefiende 180 1882)
  • de folk er nu mest for at bruge munden
     (Henrik Ibsen En folkefiende 184 1882)
     | snakke (men ikke handle); jf. ha det i munnen
  • å, jeg ved nok, hvad jeg tror. Men gud bevare min mund
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 119 1886)
  • hun var saa rask i munden
     (Bernt Lie Mot Overmagt 88 1907)
     | munnrapp
  • ut av huset med Dem og Deres skidne mund!
     (Bernt Lie Mot Overmagt 223 1907)
  • jeg sier ikke mere, det er ikke at ta i munden, sier Lars Manuelsen
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 112 1915)
  • [vi bør] vogte vel paa munden vor
     (Sigrid Undset Husfrue 417 1921)
     | passe oss vel for hva vi sier
  • [han] hadde tilstaat med sin egen mund … at han var den, som hadde forøvet tyveriet
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 170 1923)
  • munnen gikk på ham uten stans, men hans tale var så springende og løsaktig
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)
UTTRYKK
være i alles munn
være noe(n) alle snakke om
  • presten er i alles munde
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 199)
  • Gud var på denne tiden et navn i alles munn, men i alles hjerter talte han ingenlunde
     (Sissel Lange-Nielsen Korstog 164 1978)
ikke ta ___ i sin munn
ikke si, nevne (noe) høyt
; ikke nedlate seg til å si
  • [Mary] nektet å ta det nye navnet i sin munn
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
  • hun har jo aldri tatt et løgnaktig ord i sin munn
     (Helene Uri Dyp rød 315 LBK 2001)
  • det overrasket ham at han skulle være skapt som en hvilket som helst bestefar, et ord han ikke våget å ta i sin munn
     (Roy Jacobsen Anger LBK 2011)
ta munnen for full
ta for sterkt i
; overdrive
  • jeg ville ikke ta munnen for full hvis jeg var deg
     (Axel Jensen Epp 35 1965)
  • et øyeblikk er jeg redd jeg tar munnen for full idet jeg påstår at denne utstillingen faktisk er et foreløpig høydepunkt i hennes karrière
     (Peter Serck Anna Maria Harm LBK 2012)
munnen står aldri stille på ham/henne
 | munnen står ikke stille på ham/henne
han, hun snakker uten opphold
  • munnen stod ikke stille på ham et øyeblikk
     (Anne-Cath. Vestly Ole Aleksander på farten 48 1954)
  • når hun var sammen med en av dem, stod munnen aldri stille på henne
     (Aksel Sandemose Varulven 144 1958)
gå fra munn til munn
bli fortalt fra den ene til den andre
  • folkeeventyrene har gått fra munn til munn
  • alle andre liker [historen] – den har gått fra munn til munn over hele riket
     (Elisabeth Dored Pilatus og nasareeren 173 1967)
alltid føre i munnen
litterært
 stadig og på en demonstrativ måte snakke om, stille til skue
legge noen ordene i munnen
 | legge ordene i munnen på noen
ytre seg, spørre slik at svaret nesten er gitt
ta ordet ut av munnen på noen
komme noen i forkjøpet med å si noe
  • den ene tok ordet ut av munden paa den andre, de lignet to glade barn som pludrer i lek
     (Ole Edvart Rølvaag Peder Seier 336 1928)
snakke i munnen på noen
snakke samtidig med noen (slik at det er vanskelig å oppfatte det som blir sagt)
  • hun lar dem fortælle i munden på hverandre
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 50 1879)
  • alle snakket i munnen på hverandre
     (Herman Wildenvey Den nye rytmen 29 1938)
  • det er ingen som snakker i munnen på henne
     (Johan Harstad Ambulanse LBK 2002)
ha det i munnen
ha sin styrke i å snakke for seg
; bruke sterke ord, men ikke ha evnen til å handle
 | jf. kjeft
  • du har det i munnen. Du er ikke noe handlingens menneske
     (Margit Ravn Sånn omtrent 111 1937)
sterk i munnen
talefør (men ikke handlekraftig)
stor i munnen
skrytende
  • jeg sitter jo her og hjelper deg alt jeg kan, uten at du trenger bli stor i munnen
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie 28 1989)
være grov i munnen
bruke kraftige, drøye ord og uttrykk
  • særlig kunne han være grov i munnen mot en pike med stort hode
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
bruke munn
 | sjelden gjøre munn
si grovheter
; skjenne
  • en trost … blev stundom lynende sint og gjorde mund
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 106)
  • hvilken rett har du til å bruke munn fordi jeg har drukket?
     (Britt Karin Larsen Før snøen kommer LBK 2012)
la munnen løpe/gå
snakke i vei om løst og fast
  • han skrøt ikke, han lot bare munden løpe
     (Sigrid Undset Husfrue 104 1921)
  • elevene [hadde] lagt merke til at det var det samme hva de svarte, bare de lot munnen gå
     (Arild Stubhaug Et foranskutt lyn 147 1996)
  • lar jeg bare munnen løpe igjen – for meg selv – for å drøye tiden, eller trøste?
     (Kari Bøge For alt jeg vet LBK 2000)
få munnen på glid
komme i gang med å snakke eller fortelle
; bli meddelsom
 | jf. glid
  • han havde faaet munden saa godt paa glid
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 277 1879)
  • George Sand, som i almindelighet var meget taus i selskapslivet, hadde fått munnen på glid
     (Kristine Holsen Franz Liszt 54 1929)
miste munn og mæle
ikke kunne få frem et ord (på grunn av forfjamselse, bevegelse e.l.)
; bli stum
  • det kom saa pludseligt, – at professoren mistede baade mund og mæle
     (Alexander L. Kielland Fortuna 230 1884)
  • han hadde merket seg hennes naturlige ynde, men det hadde ikke fått ham verken til å miste munn eller mæle
     (Dag Solstad Roman 1987 79 1987)
  • han [så] inn i en sal så overveldende at han mistet munn og mæle
     (Kurt Aust Kaos og øyeblikkets renhet LBK 2008)
holde munn
tie stille
  • nei hold nu munden en stund!
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 49)
  • hold munden!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 207)
  • hold Deres mund! Hvad er dette her for påtrængenhed?
     (Henrik Ibsen De unges forbund 217 1874)
  • hold mund, sier jeg – jeg gidder ikke høre mere paa denne tullpraten
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 317 1925)
  • hun [gav] seg til å snakke, til å vrøvle, og kunne ikke holde munn i to minutter
     (Torborg Nedreaas Trylleglasset 136 1950)
  • at jeg ikke kunne holde munn
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
stoppe munnen på
bringe noen til taushet (ved argumenter e.l.) eller få noen til å tie om noe ved overtalelser eller trusler
  • [de] skal ikke stoppe munnen på meg så lenge det finnes et trykkeri i Budapest
     (Jens Bjørneboe Semmelweis 86 1968)
  • hun parerte, ville stoppe munnen på han
     (Kjersti Scheen Vårmåne 120 1986)
snakke noen etter munnen
jatte med noen
; gi noen rett (for å innynde seg)
  • [Abraham] burde snakkes efter munden
     (Alexander L. Kielland Fortuna 110 1884)
  • da snakker han med en mann som snur kappen etter vinden, en som snakker folk etter munnen
     (Georg Johannesen Moralske tekster 50 1994)
  • skulle jeg ha snakket ham enda mer etter munnen?
     (Adelheid Seyfarth Fars hus LBK 2005)
slå seg selv på munnen
 (opprinnelig en måte baktalere tilbakekalte sine beskyldninger på)
motsi seg selv
; skifte mening
  • kom De galt fra det igår, så kan De jo slå Dem selv på munden idag
     (Henrik Ibsen De unges forbund 95 1874)
  • hvilken gigantisk tosk jeg er som ikke hadde sett det før! Jeg kunne slå meg selv på munnen!
     (Agnar Mykle Mannen fra Atlantis 119)
  • det er som å gå over streken, å spørre hva det er, som om det kleber så mye illevarslende ved spørsmålet at hun vil slå seg selv på munnen
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)
ikke være nei i ens munn
aldri si nei
; gi et ubetinget ja
  • så det var ikke nei i deres munn
     (Herbjørg Wassmo Hudløs himmel 70 1986)
opplate sin munn
 | late opp sin munn
foreldet eller arkaiserende
 la sin stemme høre
; uttale seg
 | jf. opplate og uttrykket opplate sin røst
  • fra nå skal du være bannlyst fra den jord som lot opp sin munn og tok imot din brors blod av din hånd
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
ta bladet fra munnen
se blad
love med hånd og munn
se hånd
2 
dialektalt
 det av føde, drikke som man tar til seg i én bit eller slurk
; munnfull
EKSEMPEL
  • de fikk smake bare en liten munn
3 
anatomi
 åpning, inngang til et hulrom i kroppen
 | jf. magemunn, mormunn
4 
åpning på rør, beholder e.l.
 | jf. flaskemunn, munnstykke
EKSEMPEL
  • munnen på en sekk
SITAT
  • en stor flaske med guldpapir om munden
     (Johan Bojer Verdens ansigt 39 1917)