Det Norske Akademis Ordbok

selvfølgelighet

selvfølgelighet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; selvfølgeligheten, selvfølgeligheter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
selvfølgeligheten
ubestemt form flertall
selvfølgeligheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av selvfølgelig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
noe som er selvfølgelig
; selvfølge
SITAT
  • hun måtte hele tiden gjenoppdage selvfølgeligheter
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 190–191 1988)
2 
påstand, ytring som bare inneholder noe selvfølgelig, noe som alle vet
; banalitet
EKSEMPEL
  • artikkelen inneholdt bare selvfølgeligheter
3 
noe som faller helt naturlig
SITATER
  • [protestantismen] blev allerede i gutteårene med selvfølgelighet hans egen religion
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 81 1928)
  • [den unge fiolinist] utførte de sværeste ting med en frapperende selvfølgelighet
     (Nationen 1937/241/3/7)
UTTRYKK
med den største selvfølgelighet
som noe som faller helt naturlig
; som noe man er vant til
  • Inger Lise trakterer trekkspillet med største selvfølgelighet
  • med den største selvfølgelighet dyttet han opp svingdøra og speidet verdensvant inn i lokalet
     (Ola Bauer Magenta LBK 1997)