Det Norske Akademis Ordbok

gyve

gyve 
verb
MODERAT BOKMÅLgjøv, gjøvet, gyving
preteritum
gjøv
perfektum partisipp
gjøvet
verbalsubstantiv
gyving
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jy:`və]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med gyse og gyte
BETYDNING OG BRUK
1 
fyke
; fare i sterk fart gjennom luften
; ryke
; drive
SITATER
UTTRYKK
gyve full
med skifte av subjekt
 fyke full
; fylles av noe som kommer fykende
  • øinene gøv … fulde af sand
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 147 1903)
så det gyver
muntlig, overført
 så det står etter
; så det virkelig gjelder
  • raa var hun saa det gøiv av hende
     (Tidens Tegn 1922/252/12/7)
  • man diskuterer så det gyver etter
     (Arbeiderbladet 1968/100/10/2)
  • to og en halv kilo går med på en god kveld, sier [NN], og steker hval så det gyver etter
     (Aftenposten 21.08.1995/44)
1.1 
om storm, uvær
 fyke
; stryke av gårde i sterk fart
EKSEMPEL
  • gyvende storm
2 
om person eller dyr
 fyke
; fare i sterk fart (langs jordoverflaten eller gjennom luften)
; renne
SITAT
  • nu gyver [reven] paa dem [dvs. valpene]
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 115 1903)
UTTRYKK
gyve (løs) på
1 
gå løs på
; angripe
  • verten, som var en kraftig kar, bråsnudde, gjøv på slyngelen, kastet ham i bakken
     (Oppland Arbeiderblad 24.09.1926/4)
  • herregud, hva kunne jeg annet enn å gyve på i dødsforakt?
     (Odd Klippenvåg Triptykon 85 1989)
  • han tedde seg slik at hun faktisk ble redd for at han skulle gyve løs på henne
     (Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer LBK 1999)
2 
overført
 energisk ta fatt på
3 
sette kreftene inn (og få farten opp)
; dra på
  • til Nordøyane hadde de en kvart mil igjen, og de gjøv på for å komme inn til grunnene
     (Porsgrunns Dagblad 15.07.1933/7)
3 
transitivt, muntlig
 røyke (noe)
; dampe på (noe)
SITAT
  • hele banden hadde gaat og gjøvet cigarer, saa langt det rak
     (Herman Colditz Kjærka 70 1888)