gyve
verb
MODERAT BOKMÅLgjøv, gjøvet, gyving 
preteritum
gjøv
perfektum partisipp
gjøvet
verbalsubstantiv
gyving
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jy:`və]
BETYDNING OG BRUK
1
; fare i sterk fart gjennom luften
; ryke
; drive
SITATER
-
ildmørjen gjøv omkring ham
-
snestøvet gjøv i næse og mund
-
[blomsterstøv] gyver udover elvefladen
-
med formelt subjektdet føg og gøv
UTTRYKK
gyve full
med skifte av subjekt
fyke full
; fylles av noe som kommer fykende
-
øinene gøv … fulde af sand
så det gyver
muntlig, overført
så det står etter
; så det virkelig gjelder
-
raa var hun saa det gøiv av hende(Tidens Tegn 1922/252/12/7)
-
man diskuterer så det gyver etter(Arbeiderbladet 1968/100/10/2)
-
to og en halv kilo går med på en god kveld, sier [NN], og steker hval så det gyver etter(Aftenposten 21.08.1995/44)
2
om person eller dyr
; fare i sterk fart (langs jordoverflaten eller gjennom
luften)
; renne
SITAT
-
nu gyver [reven] paa dem [dvs. valpene]
UTTRYKK
gyve (løs) på
1
gå løs på
; angripe
-
verten, som var en kraftig kar, bråsnudde, gjøv på slyngelen, kastet ham i bakken(Oppland Arbeiderblad 24.09.1926/4)
-
herregud, hva kunne jeg annet enn å gyve på i dødsforakt?
-
han tedde seg slik at hun faktisk ble redd for at han skulle gyve løs på henne
2
overført
energisk ta fatt på
-
gyve løs på arbeidet
-
de mange aktuelle sakene Sigrid Undset måtte gyve løs på
-
hun gyver løs på ciabattaen
3
sette kreftene inn (og få farten opp)
; dra på
-
til Nordøyane hadde de en kvart mil igjen, og de gjøv på for å komme inn til grunnene(Porsgrunns Dagblad 15.07.1933/7)
3
transitivt, muntlig
røyke (noe)
; dampe på (noe)
SITAT
-
hele banden hadde gaat og gjøvet cigarer, saa langt det rak