alt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; alten, alter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
alten
ubestemt form flertall
alter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra italiensk alto, av latin altus 'høy'; opprinnelig betegnelse for stemme skrevet høyere
enn tenorstemmen (i en komposisjon)
BETYDNING OG BRUK
1
musikk
dyp kvinne- eller barnestemme
; dypeste kvinne- eller barnestemme i korsats
SITAT
-
den klare, rene sopranen, den mer jordiske, fyldige alten, den skinnende, gylne tenoren og den fløyelsmørke bassen
1.1
sanger(inne) med slik stemme
| jf. kontra-alt
EKSEMPEL
-
koret har for få alter
SITAT
-
den vanlige versjonen idag er … en utgave som Berlioz laget for kvinnelig alt ved å slå sammen Glucks to versjoner
2
musikk
instrument (f.eks. altsaksofon) med toneomfang i det høyere
mellomleiet, mellom tenor og sopran