Det Norske Akademis Ordbok

nysgjerrig

nysgjerrig 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[nyʃæ´r:i]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd genitiv av ny, substantivert i nøytrum; jf. nyss; annet ledd gjerrig; etter nedertysk nīsgirig, tilsvarer tysk neugierig
BETYDNING OG BRUK
1 
som er ivrig etter å få vite noe
SITATER
  • du begynder at gøre mig nysgærrig
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 97 1899)
  • jeg flytter meg til siden og klarer ikke å stoppe den nysgjerrige fru Frogner i å følge med inn
     (Elin Rise Luremus LBK 2011)
  • substantivert
     
    etter ferdigstillelsen ble det en folkevandring av nysgjerrige til huset
     (Øyvind Holen Groruddalen LBK 2005)
  • nysgjerrige apekatter kastet seg fra gren til gren og tittet ned på henne
     (Vibeke Løkkeberg Brev til himmelen LBK 2004)
  • jeg husker deg som en kvikk og nysgjerrig liten jente
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Lenket LBK 2010)
UTTRYKK
være nysgjerrig etter (noe)
 | muntlig være nysgjerrig på (noe)
  • jeg er svært nysgærrig efter at vide hvorledes han har det
     (Henrik Ibsen En folkefiende 41 1882)
  • [vi var] blit mer og mer nysgjerrige på hvor langt vi var kommet
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 492 1897)
  • kjerringer som var nysgjerrige på nykommerne
     (Torill Thorstad Hauger Oppbrudd LBK 1991)
  • han var nysgjerrig etter å få vite hvorledes han til slutt kom til å vandre heden
     (Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)
2 
som vitner om et nysgjerrig sinnelag
EKSEMPEL
  • et nysgjerrig blikk
SITATER
  • med rette havde jeg regnet paa taknemmelige tilråb, hvor jeg nu kun sporer en nysgærrig forundring
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 249 1873)
  • Jørgen tar en slurk av calvadosen og prøver å holde på [en] nysgjerrig mine
     (Torgrim Eggen Gjeld 272 1992)
  • hun hadde … noe både lurt, halvt vanvittig og uendelig nysgjerrig over seg
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 131 1997)
  • de nysgjerrige fingrene deres
     (Britt Karin Larsen Før snøen kommer LBK 2012)