Det Norske Akademis Ordbok

krummelur

krummelur 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; krummeluren, krummelurer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
krummeluren
ubestemt form flertall
krummelurer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kruməlu:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra svensk krumelur 'krusedull', til krum; se krum; og trolig en forkortet form av filur; se filur; eller lurifax; se lurifaks
BETYDNING OG BRUK
mest i flertall
 forsiring
; ornament
SITATER
  • alle de rare krummelurer som strilen utstyret salmene med
     (Dagbladet 1927/204/3/3)
  • fargene er … lagt i snirkler og krummelurer
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 394 1996)
  • [boken] er gruoppvekkende, spennende og avskyelig, fortalt uten litterære og fortellertekniske krummelurer
     (Stavanger Aftenblad 16.02.2012/7)
  • stumtjeneren etter farmor, med brune krummelurer
     (Ingvild H. Rishøi Stargate 43 2021)
overført, mest i flertall
 formalitet(er)
; omsvøp
EKSEMPEL
  • gjøre krummelurer
SITAT
  • etter noen innledende krummelurer nærmet komiteen [for Brageprisen] seg poenget: prosjektets egenart. Knausgård går «tettere på et menneske» enn vanlig
     (Dagbladet 06.11.2009/8)
2.1 
unødvendig tillegg
SITAT
  • det slo meg at når en forfatter lager slike bøker er alt dette med whiskyen og peisen og tilhørerne jo bare noen krummelurer
     (Aksel Sandemose Alice Atkinson og hennes elskere 28 1949)