Det Norske Akademis Ordbok

spanser

spanser 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; spanseren, spansere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
spanseren
ubestemt form flertall
spansere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spa´nsər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra månsing spanser; dannet til svensk spanare; se spaner; jf. også dansk panser 'politikonstabel'
BETYDNING OG BRUK
muntlig, foreldet
 sivilkledd politimann
 | jf. spaner
SITATER
  • to spansere følger meg hakk i hæl
     (Arthur Omre Gullmyntene 144 1954)
  • sivilkledte spansere fra kriminalavdelingen
     (Dagbladet 1965/216/15/5)
  • da jeg så det var spansere, var det for sent å komme seg unna
     (Knut Faldbakken Uår. Samlebind LBK)